Hvordan lager du et personlig budsjett? - Tverrfaglige temaer - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Hvordan lager du et personlig budsjett?

Den beste måten å få oversikt over økonomien din på, er å lage en plan. Hvis du lager en plan over utgiftene og inntektene dine, kan du alltid sørge for å ha nok penger.

Hvis du skal ha kontroll over din egen økonomi, må du ha en plan over alle dine inntekter og utgifter. Denne planen kaller vi et budsjett.

Budsjettet gjør det enkelt for deg å se hva du bruker penger på og gjør det lettere for deg å spare og prioritere riktig.

For å få full oversikt burde du sette opp ett budsjett for hver måned og ett budsjett for hele året.

Enkelt budsjett

Det finnes mange ulike måter å sette opp et personlig budsjett, men det burde inneholde en oversikt over følgende punkt:

Inntekter:
Alt du får inn av penger hver måned.
Faste utgifter:
Det du må betale hver måned, for eksempel husleie, strøm og mobilabonnement.
Variable utgifter:
Utgifter som varier hver måned, for eksempel kafébesøk eller impulskjøp.
Sparing.

Det kan være lurt å legge inn et eget punkt med sparing. Da har du penger i bakhånd hvis det skulle dukke opp noen uforutsette utgifter, og det gjør det som regel.

Huskeliste når du setter opp budsjett

Inntekter

  • Lønn
  • Gaver
  • Lommepenger
  • Ekstra inntekter. Hvis du for eksempel selger noe brukt eller tjener litt ekstra ved å måke snø for naboen.

Faste utgifter

  • Husleie/huslån
  • Strøm
  • Forsikringer
  • Abonnement (telefon, musikk, media )
  • Bil og transport
  • Barnehage og aktivitetskole (SFO)

Variable utgifter

  • Reiser
  • Mat og dagligvarer
  • Husholdningsartikler og møbler
  • Klær og sko
  • Personlig pleie
  • Lek og fritid
  • Restaurant og kafébesøk
  • Gaver og veldedighet

Sparing

  • Boligsparing for ungdom
  • Bufferkonto til uforutsette utgifter
  • Sparing til ferier eller større innkjøp

Her ser du et eksempel på et enkelt månedsbudsjett for en student.

Månedsbudsjett

Inntekter

Beløp

Utgifter

Beløp

Lønn kveldsjobb

6300

Faste utgifter:

Gave fra onkel Rolf

300

Husleie

6000

Lån og stipend

11571

Strøm

480

Ekstrajobb barnepass

800

Abonnement (mobil og Spotify)

450

Forsikring

110

Transport (månedskort)

819

Variable utgifter:

Personlig pleie

810

Mat og drikke

3100

Nytt skrivebord

850

Lek og mediebruk

1600

Klær og sko

950

Gaver

350

Restaurant og kafébesøk

810

Sparing

Boligsparing for ungdom (BSU)

1000

Bufferkonto

500

Sparing til ny mobil

400

Sum

18971

18229

Rest

742

Tips og råd

I nettbanken din kan du ofte få en oversikt over hva du har brukt penger på hver måned. Denne oversikten kan gjøre det lettere å lage en fremtidig plan.

Husk at en del utgifter og inntekter kan variere.

  • På vinteren må du betale mer i strøm enn om sommeren.
  • Om sommeren trenger man penger til ferie, men da får man også feriepenger.
  • Til jul må man ofte bruke litt ekstra på gaver, men i desember trekker arbeidsgiveren som regel halv skatt, og du får mer utbetalt i lønn.
  • Når du leier en leilighet, må du ofte betale et depositum før du flytter inn.

Budsjett og regnskap

Hva er forskjellen på budsjett og regnskap?

Et budsjett er en plan for hvordan du vil bruke penger i fremtiden. Her setter du opp en oversikt over hva du regner med å få av inntekter og utgifter i løpet av en måned eller ett år.

Et regnskap er en oversikt over hva du faktisk har fått i inntekter og hva du faktisk har brukt pengene på. Du kan bruke nettbanken til å få en oversikt over hva du har brukt pengene på.

Saldo

I nettbanken din får du også oppgitt saldoen din. Saldoen er summen av alle pengene du har fått inn og brukt på kontoen din.

  • Saldoen kan være negativ og positiv. Hvis du du har brukt mer penger enn du har fått inn, får du en negativ saldo med et minustegn foran. Når saldoen er i minus, er du tom for penger og skylder banken det oppgitte beløpet.
  • Banken skiller også mellom disponibel og bokført saldo. Disponibel saldo, eller disponibelt beløp, er de pengene du faktisk kan bruke på kontoen din. Bokført saldo (eller av og til bare saldo) er det beløpet du har stående inne på kontoen din. Disse to beløpene er ikke like fordi det ofte kan ta litt tid før alle betalinger blir registrert. Hvis du for eksempel betaler på en restaurant lørdag kveld, blir beløpet ofte reservert på kontoen din. Da blir det umiddelbart trukket fra den disponible saldoen, men det dukker kanskje ikke opp på den bokførte saldoen din før på mandag, når det blir registrert.
Skrevet av Karl Henrik Aanesen.
Sist faglig oppdatert 29.03.2020