Hvordan påvirker samfunnet språket? - Norsk (PB) - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Hvordan påvirker samfunnet språket?

Språket gjenspeiler samfunnet og kulturen vi lever i. Når kultur og samfunn endrer seg, påvirker det språket.

Før du leser, tenk over:

Hvordan blir akkurat ditt språk påvirka av det samfunnet du lever i?

Diskuter gjerne i grupper eller i klasserommet etterpå.

Språk og samfunn

En av språkets mest grunnleggende funksjoner er å sette ord på verden og tankene våre om verden. Vi kan si at språket gjenspeiler samfunnet vi lever i. Da er det ikke så rart at språket og språksituasjonen endrer seg i takt med samfunnet.

Et eksempel

Den lille historien under kunne vært helt autentisk om den ble skrevet for 40 år siden – på 1980-tallet. Forstår dere alle ordene?

Å nei, jeg har fått skikkelig båndsalat i kassetten fordi jeg skulle spole. Da er det på tide å trekke fram sjekkheftet og bruke fyllepennen til å skrive noen kråketær og kjøpe en ny. Faktisk ble disketten jeg hadde også ødelagt da jeg skulle kreppe håret og fikk floppydisken inni kreppmaskinen. Nå gjelder det å passe på, så ikke VHS-en jeg lånte sammen med movieboxen går samme veien.

Men det får vente til i morgen, nå skal jeg ut og bruke ljåen. Det er på tide å hesje. Må bare vaske av meg øyensverta først.

Kanskje forstår dere både "kassett", "fyllepenn" og "ljå", men dere bruker nok sjelden begrepene, kanskje aldri? Orda er nemlig i ferd med å forsvinne ut av det norske språket, fordi de benevner ting som sjelden brukes lenger. Musikk hører vi på, men ikke på kassett, vi "strømmer". Vi skriver ikke med fyllepenn, men på "tastatur". Ikke driver vi og slår noe særlig med ljåen heller lenger. I stedet har vi maskiner til å gjøre denne tunge jobben for oss.

Planlagte og uplanlagte endringer

Vi mennesker kan til en viss grad planlegge språkutviklinga gjennom bevisst språkstyring. Det gjelder først og fremst for skriftspråket, og da skjer påvirkninga planlagt. For eksempel har islendingene planlagt å holde språket sitt reint. Dermed lager de nye islandske ord når det kommer engelske begreper inn i språket deres.

Men endringer i samfunnet fører også til mer spontane, ubevisste endringer i språket. Det gjelder først og fremst for talespråket vårt, måten vi bruker språket på og språkholdningene våre. Det er disse endringene som er tema for denne artikkelen.

Ulike former for samfunnsendringer

Språkendringer henger blant annet sammen med kulturelle endringer, teknologisk utvikling og endringer i kontaktmønsteret mellom folk.

Kulturelle endringer

Kulturelle endringer er et vidt begrep, men innebærer blant annet endringer i atferd, tenkemåte og hvordan vi kommuniserer. Det kan også dreie seg om endringer i visse fellestrekk innenfor en nasjon, en etnisitet eller andre større og mindre kulturer eller samfunn.

Et eksempel på ei kulturell endring som smitter over på språket, er at vi ikke bruker "De" og "Dem" som høflighetsfraser lenger. Hanne Rustad, stipendiat ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier ved NTNU forklarer endringa slik:

Nærhetsstrategier i kommunikasjonen har gjort sitt inntog i språket. Uttrykk som "De" og "Dem" markerer avstand. Vi har beveget oss mot et likere og mer homogent samfunn over mange år, og sammenlignet med mange andre land er Norge et samfunn hvor klasseskillene ikke er like tydelige.

(Haug, 2013)

Et annet eksempel er bruken av ord om minoriteter som ikke lenger regnes som akseptable. Har du beste- eller oldeforeldre som sier "neger"? Årsaken kan være at dette var et vanlig ord om mørkhudede personer for få tiår siden. Folk var ikke bevisste på at ordet er rasistisk, og at de ved å bruke det nedvurderte andre mennesker. Mange regna ordet som nøytralt. I dag er det uhørt å bruke. Årsaken er at vi er blitt oppmerksomme på at ordet er rasistisk.

Teknologisk utvikling

Ljåen vi omtalte tidligere er blitt erstatta av mer avansert gressklippings-teknologi. Det samme har skjedd med både movieboxen, VHS-kassetten og disketten. Denne teknologiske utviklinga fører til ei helt naturlig språkendring: Vi bruker ikke orda i dagligtalen lenger, dermed forsvinner de.

Endringer i kontaktmønstre

Endringer i kontaktmønsteret mellom folk betyr rett og slett at vi endrer mengden av kontakt med andre, hvordan vi kommer i kontakt, og hvordan denne kontakten foregår. Hvis vi lever i små, ensarta samfunn, blir språket overlevert fra generasjon til generasjon og holder seg noenlunde stabilt. Kommer vi i kontakt med andre mennesker med andre språk, skjer det derimot ofte forandringer.

For eksempel peker en del forskere på at et eget "gamer-språk" er i ferd med å utvikle seg. Folk som gamer, møter ofte mennesker fra hele verden, og på nettet er engelsk. Dette smitter over på både tale- og skriftspråket vårt. Nå er det slik at veldig mange unge mennesker gamer, eller de bruker mye engelsk av andre grunner. Dermed er både tale- og skriftspråket i ferd med å endre seg. Kanskje vil norsk i framtida være en hybrid mellom norsk og engelsk? (https://gemini.no/2019/04/engelsk-lurer-seg-inn-i-norsk-grammatikk/)

Endringene i kontaktmønsteret smitter ikke bare over på enkeltord, men også setningsoppbygging og grammatikk. Klar du å se den dårlige norsken i eksemplene under?

  • Det gjelder å stå ut fra mengden.

  • Jeg vet ikke med hvem de skal reise.

  • Noe jeg bare tok fra toppen av hodet mitt.

  • Når det kommer til sport, digger jeg det.

Fasit

Frasene med tykk skrift er anglifiseringer. De er direkte oversatt fra engelsk og ikke god norsk:

  • Det gjelder å stå ut fra mengden.

  • Jeg vet ikke med hvem de skal reise.

  • Noe jeg bare tok fra toppen av hodet mitt.

  • Når det kommer til sport, er jeg ikke interessert.

Kan språket påvirke samfunnet?

Vi har sett at språket gjenspeiler samfunnet, men det kan også gå andre veien. Språket former og strukturerer den verdenen vi lever i og påvirker hvordan vi opplever omgivelsene.

Språk og makt

Språket er ikke objektivt, men bygger på ulike verdensbilder. Og språkbruk påvirker oss. Hvis noen for eksempel blir kalt "løgner" eller "sviker" mange nok ganger, er det en sjanse for at det fester seg som en sannhet hos mange – selv om sannheten er en helt annen. Et menneske kan være "terrorist" for noen, "frihetsforkjemper" for andre. Den som har makt til å ytre sitt syn i et samfunn, får også makt til å spre sin definisjon av virkeligheten.

Språk og sosial rang

Da vi brukte høflighetsformer i det norske samfunnet, var det med på å bestemme hvordan vi skulle forholde oss til mennesker vi møtte. Når barn lærte hvem de skulle si "du" til og hvem de skulle si "De" til, påvirka det barnas oppfatning av hvilken plass de og andre hadde i samfunnet.

Språk og kjønn

Det er ikke lenger vanlig i Norge å titulere ugifte damer med "frøken" og gifte damer med "fru", men det er fremdeles vanlig i en del andre språksamfunn. Og på samme måte som med høflighetsformene, påvirker det menneskene i samfunnet til å vie ekstra oppmerksomhet til sivilstanden til ei dame.

Relatert innhold

Kilder:

Eide, E. (2018). Forskeren forteller: 2000 års språkendring utløyst av pest og velstand. Henta fra: https://forskning.no/forskeren-forteller-historie-kulturhistorie/forskeren-forteller-2000-ars-sprakendring-utloyst-av-pest-og-velstand/287947 (mai 2021).

Hansen, P.K. (u.å.). Hva er teknologi? Henta fra: https://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=1995107 (mai 2021).

Haug, C.S. (2013). Døh!? Hva skjedde egentlig med De og Dem? Henta fra: https://www.aftenposten.no/kultur/i/kalqQ/doeh-hva-skjedde-egentlig-med-de-og-dem (mai 2021).

Rognø, L.M. (2019). Slik har teknologien endret hvordan vi snakker. Henta fra: https://www.vi.no/teknologi/slik-har-teknologien-endret-hvordan-vi-snakker/71105438 (mai 2021).

Theil, R. (u.å.). Lånord og arveord. Henta fra: https://spraakspalten.salaby.no/2020/05/27/lanord-og-arveord/ (april 2021)

Torp, A. og Vikør L.S. (2014). Hovuddrag i norsk språkhistorie. Gyldendal norsk forlag AS. Oslo.

Skrevet av Åsa Abusland og Christian Lund.
Sist faglig oppdatert 28.05.2021