Kjernemodellen ble utviklet av Are Halland (2006) og er nyttig når man skal planlegge en nettside. Den passer godt for samarbeid på tvers av team, enten man skal planlegge en helt ny nettside eller redesigne en side som alt eksisterer. Kjernemodellen bidrar til å finne fokus og retning i arbeidet, og planleggingsmetoden er rettet mot selve brukeren og dens behov.
Ikke tenk design, fonter og funksjonalitet for tidlig. Planen for nettinnholdet bør lages først, med utgangspunkt i kjernemodellen. Ta tak i kjernen, der brukeren får løst sine problemer eller gjennomført sine brukeroppgaver. En bruker kommer ikke for å se på en pen side, men for å få dekket et behov.
Sett deg inn i hvem som er bruker/målgruppe
Finn ut hvem som er brukeren av eller målgruppa for nettsiden, og hva de har behov for i en nettløsning av den typen du skal lage. Du kan for eksempel lage persona eller sette deg inn i målgruppen på andre måter. Brukertesting kan gjøres i en tidlig fase med en prototype, eller du kan gjøre intervjuer eller undersøkelser med personer i målgruppa for å kartlegge brukeroppgaver, behov og ønsker.
Kan brukes på små og store nettsteder
En kjerneside kan være en viktig side på et nettsted, som for eksempel forsiden, eller enkeltsider med mye trafikk, som en skjemaside eller en side med sentrale brukeroppgaver. Kjernemodellen kan brukes på enkeltsider eller på flere sider, på små og store nettsteder eller på apper. Kommuner, universitet, direktorater og andre offentlige nettsteder er ofte satt sammen av flere tusen sider. Da kan du bruke kjernemodellen for å forbedre viktige enkeltsider.
Modellen kan også brukes for å bygge opp nettsider, små nettsted eller en app fra bunnen av.
Hva trenger brukeren?
Det brukeren ønsker å gjøre på et bestemt nettsted, kalles for brukeroppgaver. Disse bør være enkle å finne for brukeren. Det er ingen grunn til å lage et fancy og pent nettsted med mye tekst, mange dekorative bilder og morsomme animasjoner som tar tid å laste, dersom det gjør det vanskeligere for brukeren å finne fram til viktige brukeroppgaver.
Eksempel på brukeroppgaver på et nettsted:
finne åpningstider og priser
bestille bord
bestille og avbestille billetter
sjekke om det finnes mørkeblå sko i størrelse 43 i en nettbutikk
Brukeroppgaver kan være informasjon om noe, eller ulike handlinger som en bruker vil gjøre. En brukervennlig nettside vil hjelpe brukeren til raskt å komme fram til ønsket innhold, derfor bør dette plasseres godt synlig på nettsiden, spesielt i mobilversjonen, siden mobilen har så mye mindre skjermflate enn et nettleservindu på en datamaskin.
Hva er målet til bedriften?
Hva ønsker bedriften/organisasjonen å oppnå, hva er målet? Prøv å være så konkret som mulig. Ikke skriv "selge mer", eller "få flere medlemmer", men prøv å tallfeste målene. Det kan for eksempel være å "selge 50 flere par sko i uka" eller "øke medlemstallet med 2000 personer innen 1. mars". Målet kan også være å selge tilleggsprodukter, bygge merkevare eller skaffe mer trafikk på sidene og øke annonseinntekter. Husk at det må være realistisk og tilpasset nettløsningen og mulige brukeroppgaver.
Flere veier inn til nettsiden
Hvordan skal brukeren komme inn på akkurat denne nettsiden? Tenk på at det er flere veier inn. Det er sjelden slik at brukeren kommer rett inn på ønsket nettside via forsiden.
Noen veier inn til en nettside:
via Google-søk eller andre søkemotorer
gjennom deling av lenke i sosiale medier
gjennom nettsidens forside
gjennom navigasjon på nettstedet
via lenke i nyhetsbrev eller på andre nettsteder
gjennom annonseinnhold
Spiss bedriftens kjerneinnhold
Basert på kunnskap om bruker, brukeroppgaver og bedriftens mål kan du nå spisse kjerneinnholdet til nettsiden. Hva er sentrale brukeroppgaver, hva er handlingsdrivere til den? Prøv å skissere opp en grov plan for kjerneinnholdet på siden du skal bygge opp eller redesigne.
Hvis det designes for mobilskjerm, må det tas hensyn til at det er lite plass, og at knapper må ha stor trykkeflate og luftig design. Det blir plass til få knapper og elementer. Ikke la brukeren streve og lete, målet er alltid at brukeren lett og kjapt finner fram til kjerneinnholdet.
Noen eksempler på kjerneinnhold:
bestille time
kjøpe billett
chatte med kundeservice
sjekke åpningstider
bruke søkefeltet
logge inn / bruke "min side"
Hjelp brukeren videre på nettsiden
Hva vil du skal skje etter at brukeren har løst brukeroppgaven? Hvis bruker har undersøkt åpningstider til en restaurant, kan det passe å vise videre til "bestill bord", "meny" eller "kontakt oss".
Har bedriften mål om å fronte en miljøprofil, men vet at brukeren først og fremst vil bestille kollektivreiser, kan det legges til informasjon om miljøgevinsten som en bonus etter at billettkjøpet er gjort. Det kan også være lurt å vise videre til "min side", "kjøp ny reise", eller "tilbake til forsiden".
Gi brukerne det de vil ha først, og så kan de få det som bedriften/organisasjonen ønsker å formidle etterpå. Gjør du det motsatt, kan brukerne bli frustrerte og irriterte, siden det blir vanskeligere å finne fram til det de egentlig trenger. Det kan påvirke salget på siden og gjøre brukerne mer negativt innstilt til dem som står bak nettsiden.
Eksempel: Oslo kommune forbedret nettsidene med kjernemodellen
Oslo kommune ga nettsidene sine et solid løft i 2014 og brukte kjernemodellen.
Arbeidet førte til at kommunen gikk fra
60 000 nettsider
18 nettsteder
1 000 personer som publiserte
til
6 000 nettsider
ett nettsted
20 personer som publiserte
Resultatet ble at 15 prosent flere av brukeren fikk gjort det de trengte på nettsidene.
Du kan sammenligne sidene før og etter med Wayback Machine.
Eksempel på utfylt kjerneside for en lokal kino
Kilder
Dalen, O. & Rønjum, E.H. (2012). Slik lykkes du endelig med innhold på nett. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke.
Dalen, O. (2018). Effektiv nettskriving, (2. utgave). Cappelen Damm Akademisk.
Halland, A.G.U og Halland, M.S (2021). Kjernemodellen – et praktisk verktøy for å lage bedre digitale tjenester. Kraft forlag.