Hopp til innhold
SharedResourceDelte ressurser

Litterære tekster

Sosiale medier – på godt og vondt?

Fagartikkel om temaet “Folkehelse og livsmestring” skrevet av vinneren av skrivekonkurransen 2020 – en VG1-elev på Aust-Lofoten videregående skole.

FooterHeaderIconFooter iconLK20

Sosiale medier får stadig en større plass i hverdagen til de fleste av oss. Det er ikke bare bruken som har økt, men funksjonene på de sosiale plattformene har også utviklet seg de siste årene. Dette er noe vi mennesker drar nytte av i livene våre. For mange kan sosiale medier være viktig for hvem de er, og hvem de vokser opp til å bli. Dette gjelder også vår helse og livsmestring. Hvordan påvirker sosiale medier egentlig helsen vår og måten vi mestrer livet på?

Ifølge Store norske leksikon blir sosiale medier beskrevet som “Nettsider og apper som tilrettelegger for å skape og dele innhold, og å delta i sosiale nettverk” ("sosiale medier" u.å.). I dagens samfunn brukes sosiale medier til blant annet kommunikasjon, nyhetsformidling, markedsføring og underholdning.

Kommunikasjon på sosiale plattformer har i det moderne samfunnet blitt en grunnleggende del av livet for mange. Gjennom bruken av sosiale medier kan det være lettere å komme i kontakt med andre, som bidrar til at man enklere møter likesinnede mennesker og skaper sosiale nettverk. Vi mennesker er sosiale vesen og trenger sosial kontakt for å ha en god helse. Kontakt med andre mennesker kan gi oss en følelse av tilhørighet og er avgjørende for livskvaliteten (Nøra, 2016). Å holde kontakten med familie eller venner som bor et annet sted, har heller aldri vært enklere. I dag har vi mulighet til å chatte med en person fra andre siden av jorda på et blunk. På denne måten kan sosiale medier fungere som et middel mot ensomhet.

Sosiale medier kan også ha motsatt effekt, altså bidra til å forsterke ensomhet. Forskning.no viser til en studie fra Universitetet i Pittsburgh som sier oss at det er en sammenheng mellom hvor mye tid du bruker på sosiale medier og hvor ensom du er. De fant ut at de som brukte mer enn to timer på sosiale medier daglig, hadde dobbel så høy risiko for å føle seg ensomme som de som brukte mindre enn en halvtime (Kvittingen, 2017). De siste årene har disse sosiale plattformene utviklet seg mye, med stadig nye verktøy og funksjoner. På Snapchat er det nå mulig å ha oversikt over hvor alle vennene dine befinner seg gjennom et digitalt kart. Instagram har en lignende funksjon hvor man kan “tagge” vennene som er med i et bilde man legger ut. På denne måten blir ensomheten forsterket for de som ikke blir invitert eller inkludert. I boken Til Ungdommen (2018) er det skrevet en kort tekst som illustrerer hvordan denne ensomheten kan føles. Her er et utdrag fra boken: “Jeg så deg på insta. Det ser ut som du var på fest. Var du det? Har du begynt å gå på fest? Ser dritkult ut i alle fall. Husker du fredagene da vi pleide å drømme om alle festene vi skulle på?” (Skåber, 2018).

For mange er også urealistiske forbilder vanskelig å unngå på sosiale medier. Mediepersonligheter med stor påvirkningskraft, såkalte influensere, ser vi mye av. Mange av disse fremstilles som “perfekte”. På Instagram og Snapchat får vi innblikk i mennesker som har orden på alt – deres store hus, deres perfekte kjæreste og deres feilfrie kropp. For flere er det vanskelig å se gjennom denne fasaden, og de begynner derfor å sammenligne seg selv med disse urealistiske forbildene. Å sammenligne seg selv med slike personer kan gi oss falske forhåpninger til måten vi selv skal mestre livet vårt på. Det kan gi oss følelsen av at vi ikke mestrer vårt eget liv. Kritiske tanker som “Hvorfor er jeg ikke god nok, smart nok eller pen nok?” kan derfor oppstå. Disse selvdestruktive tankene kan påvirke den psykiske helsen vår, noe som har innflytelse på vår mulighet for selvutfoldelse og livskvalitet.

Hvorfor fremstilles livet i sosiale medier så perfekt? Det å vise de polerte sidene av livet i media er noe vi alle kan kjenne oss igjen i. Mange kan si seg enige i at det er ofte kun disse “perfekte øyeblikkene” som blir lagt ut på de sosiale plattformene. For hvem vil vel at livet deres skal fremstilles som kjedelig, trist eller ensomt? Alle har både gode og dårlige dager, men det er sjelden de dårlige dagene som vises fram i media. Hvordan påvirker dette helsa vår? For noen kan dette gi en følelse av utilstrekkelighet. Man kan få et inntrykk av at alle andre er enten veldig produktive, aktive eller engasjerte; og derav tenke det motsatte om deg selv.

Likevel kan sosiale medier være en god kilde til inspirasjon. På tross av urealistiske forbilder, kan man finne andre influensere som legger ut et mer realistisk innblikk i livet sitt. Et eksempel er en dame som kaller seg for “Helsesista”. Hun er en norsk helsesykepleier som driver en Snapchat-konto for å komme i kontakt med ungdom om helsespørsmål. Hun bruker plattformen sin til å vise at ingen er perfekte og publiserer bilder som viser oss de mindre polerte sidene ved livet. Det finnes flere slike influensere hvor noen bruker plattformen sin til å fremme både kroppspositivitet og egenkjærlighet. Gjennom å vise frem både de gode og de dårlige sidene ved sosiale medier kan disse forbildene gjøre en stor forskjell hos mange. Slike forbilder kan gi oss en bedre forståelse av vår egenverdi, og samtidig få oss til å føle oss mindre alene. Vi kan bli både motivert og inspirert, som er positivt for helsen vår.

Gjennom sosiale medier blir verden stadig mindre. Vi lever i en verden som blir mer og mer globalisert. Gjennom sosiale medier har vi muligheten til å få et innblikk i ulike kulturer, religioner og levemåter. Vi kan engasjere oss i saker som betyr mye for oss og få venner fra andre siden av jordkloden. På denne måten kan sosiale medier bidra til å utvide perspektivet vårt og lære oss om verden. Kunnskap kan bidra til å minske fordommer og dempe redselen for det som er annerledes.

Nyhetsformidling og markedsføring har de siste årene blitt en stor del av sosiale medier. Gjennom disse plattformene får vi umiddelbar tilgang på informasjon. Dette bidrar til et økt engasjement, men til hvilken grad? Måten tekst og informasjon blir presentert på gjennom sosiale medier, baserer seg på algoritmer. Ifølge Netflix-dokumentaren “The Social Dilemma” er algoritmer en måte å lagre informasjon om våre mønstre på nett på. Deretter eksponerer algoritmene deg for skreddersydd reklame og informasjon. Dette kan føre til at vi ikke blir utfordret av andre perspektiver, og at vi kun ser en side av en sak; den siden vi er enig med. Denne ensidigheten kan føre til at flere mennesker får fordommer mot andres meninger, som igjen kan bidra til en større polarisering i samfunnet. Polarisering kan påføre oss mer engstelse, usikkerhet og frykt.

Vi har sett at sosiale medier både påvirker helsen vår og måten vi mestrer livene våre på. Disse plattformene gir oss større muligheter til å kommunisere med hverandre, ta del i et større felleskap, inspirere oss og lære om verden. Samtidig kan sosiale medier bidra til å øke følelsen av ensomhet og utilstrekkelighet gjennom sammenligning med andre. Dette kan føre til selvdestruktive tanker og ha negativ påvirkning på vår psykiske helse. Algoritmene i sosiale medier kan i tillegg begrense vårt perspektiv og føre til konflikt. Det er ingen tvil om at sosiale medier har en innvirkning på helsen vår og måten vi mestrer livene våre på – både på godt og på vondt.

Referanser

Independent.co.uk. (2020, 9. desember). Why The Social Dilemma is the most important documentary of our times. Idependent, culture. https://www.independent.co.uk/arts-entertainment/films/features/social-dilemma-netflix-film-media-facebook-twitter-algorithm-addiction-conspiracy-b454736.html

Kvittingen I. (2016, 24. februar). Ensomme og mye på sosiale medier. https://forskning.no/kultur-media-barn-og-ungdom/ensomme-og-mye-pa-sosiale-medier/360585

Lifekeys.no. (2020, 6. desember). Hvordan blir selvverdet vårt påvirket av forbilder? https://lifekeys.no/hvordan-blir-selvverdet-vart-pavirket-av-forbilder/

Nøra T. (2016, 24. februar). Gode venner er viktig for helsa. https://forskning.no/oslomet-forebyggende-helse-partner/gode-venner-er-viktig-for-helsa/437109

Skåber L. (2018). Til Ungdommen. Pitch Forlag.

snl.no. (2020, 11. desember). globalisering. https://snl.no/globalisering

snl.no. (2020, 7. desember). sosiale medier. https://snl.no/sosiale_medier

wikipedia.org. (2020, 9. desember). Influenser. https://no.wikipedia.org/wiki/Influenser

Sist oppdatert 12.01.2021
Tekst: Eiril Hagen Wahl (CC BY-NC-SA)

Læringsressurser

Å skrive fagartikkel

MenuBook

Læringssti

MenuBook

Fagstoff

MenuBook

Oppgaver og aktiviteter

MenuBook

Kildemateriale