Samfunnsansvar

Det er mange ulike måter for en virksomhet å ta samfunnsansvar på. Å respektere menneskerettighetene, unngå skadelig miljøpåvirkning, sikre gode arbeidsforhold, motvirke korrupsjon og bidra positivt til omgivelsene både lokalt og globalt er alle eksempler på hvordan en virksomhet kan ta samfunnsansvar.

Å ta samfunnsansvar handler altså om å ta gode, etiske og bærekraftige valg gjennom hele verdikjeden, slik at virksomheten gjør minimal skade på mennesker, miljø og samfunn.

Å ta samfunnsansvar kan for eksempel innebære at virksomheter som produserer klær, bidrar til rettferdig lønn og gode arbeidsforhold som er i tråd med FNs menneskerettighetsprinsipper, og at matvareprodusenter forholder seg til dyrevennlig produksjon.

I videoen under formidler Kavlifondet at de tar samfunnsansvar ved å gi hele overskuddet til gode formål innen humanitært arbeid, forskning og kultur. Dette illustreres blant annet med bilder av barn som leker, forskere og unge talenter. Målet deres er å gi til gode formål som kan skape positive ringvirkninger i menneskers liv, i nabolag og i storsamfunnet, for på den måten gi håp, støtte og spre glede, inspirere og inkludere.

Virksomheter som tar samfunnsansvar ut i fra et etisk perspektiv, opptrer på en riktig, redelig og rettferdig måte.

Den norske regjeringen har en forventning om at norske virksomheter skal vise ansvar for mennesker, samfunn og miljø som påvirkes av virksomheten deres. Dette beskriver de i artikkelen "Ansvarlig næringsliv" på regjeringen.no.

Virksomheter har en moralsk forpliktelse til å ivareta menneskerettigheter, arbeidsforhold og miljø og bekjempe fattigdom og korrupsjon. Dette kan være spesielt utfordrende for bedrifter som har produksjon eller leverandører i land uten et like godt regulert arbeidsliv som Norge.

Hvordan virksomheten påvirker miljø og klima, er en annen etisk utfordring. Norges olje- og gassproduksjon byr på flere etiske problemstillinger. For eksempel må vi vurdere hvilke miljøkonsekvenser utbygging av nye felt vil ha.

Ofte er det ulike etiske hensyn som må vurderes opp mot hverandre. Da får vi gjerne det vi kaller et etisk dilemma, der det er vanskelig å finne gode løsninger som ikke går på bekostning av noe. Det kan for eksempel være vanskelig for virksomheter å navigere riktig i land der korrupsjon er utbredt. For eksempel kan en hjelpeorganisasjon måtte velge mellom å betale bestikkelser for å få levert nødsendinger eller å avstå fra å hjelpe.

Kort levetid på produkter – er det etisk riktig?

Flere produkter er produsert med såkalt "planlagt foreldelse". Når produsenten planlegger foreldelse, bygger de inn svakheter i produktet som gjør at forbruker må skifte det ut tidligere enn nødvendig.

Mobiltelefoner er et eksempel på et produkt som trolig mange produserer med en planlagt foreldelse. Mye tyder på at blant annet batterikapasiteten svekkes fortere enn hva som er nødvendig. De fleste mobiltelefoner er også produsert på en slik måte at det er vanskelig å skifte ut deler som kan gå i stykker, som for eksempel batteri. Da velger flere å skifte telefon i stedet for å få den reparert.

CC BY-NC

Bilde: Shutterstock, NTB

I nye utgaver av mobiltelefonene kommer det stadig nye funksjonaliteter, noe som er en annen form for planlagt foreldelse. Det at utviklet teknologi "spares" til senere modeller, gjør at mobiltelefoner fortere oppleves som foreldet.

At mobiltelefoner produseres med en planlagt foreldelse, gjør det spesielt problematisk med tanke på de etiske utfordringene knyttet til produksjon av telefonene, som utvinning av metaller og gruvedrift.

Et annet eksempel på planlagt foreldelse er tynne strømpebukser, som rakner fort. Dette står i motsetning til da nylonstrømpene kom på 1940-tallet, og de var så sterke at de kunne bli brukt til å taue biler med.

Norske myndigheter pålegger virksomheter å ta samfunnsansvar i ulike lover og forskrifter. Dette kaller vi samfunnsansvar ut i fra et lovmessig perspektiv. Et eksempel er forurensingsloven som regulerer virksomheters utslipp.

Store norske virksomheter er også pliktige til å rapportere på menneskerettigheter, arbeidsrettigheter og sosiale forhold, ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon. Dett er i henhold til Regnskapslovens § 3-3C på Lovdata.no. I 2022 ble kravene ytterligere skjerpet ved innføring av åpenhetsloven, som pålegger store virksomheter å gjøre aktsomhetsvurderinger. Les mer om åpenhetsloven i egen artikkel.

Arbeidsmiljøloven regulerer arbeidslivet og inneholder bestemmelser om arbeidstid og overtidsbetaling. Men vi har ikke minstelønninger i Norge, så det å betale utenlandske arbeidere lavere lønn, såkalt sosial dumping, er i utgangspunktet ikke ulovlig, men kan være uetisk. Sosial dumping er ofte også assosiert med dårlige arbeidsforhold som kan være i strid med arbeidsmiljøloven og dermed ulovlig.

For at virksomheter skal kunne bidra til samfunnet med arbeidsplasser og skatteinntekter, må de være lønnsomme. Det kaller vi å ta samfunnsansvar ut fra et forretningsmessig perspektiv.

Framtidas kunder krever at virksomheter tar samfunnsansvar. Mye tyder på at de virksomhetene som lykkes med et grønt skifte, blir framtidas vinnere. For virksomheter er det derfor viktig å utvikle og vise veien til nye, bedre og mer bærekraftige løsninger. En av de sterke trendene nå er å bygge en merkevare som assosieres med samfunnsansvar.

Trippel bunnlinje

En virksomhets økonomiske resultat kalles ofte for bunnlinjen. Sammen med fokus på bærekraft fikk vi begrepet trippel bunnlinje. Med det mener vi at i tillegg til å se på virksomhetens økonomiske resultat, må vi også se på om virksomheten er sosial- og miljømessig bærekraftig.

Den triple bunnlinjen består altså av tre grunnpilarer:

• mennesker/samfunn – sosial bærekraft

• miljø – miljømessig bærekraft

• økonomi/lønnsomhet – økonomisk bærekraft

Virksomhetens påvirkning og ansvar for mennesker gjelder både internt i virksomheten og eksternt i samfunnet. Dette kan for eksempel dreie seg om gode og sikre arbeidsvilkår for ansatte eller bidrag til fattige barn i utviklingsland.

Virksomheter må også jobbe for å minimere negativ påvirkning eller skade på klima og miljø.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Signe Høgh

Den amerikanske professoren Archie Carroll illustrer samfunnsansvar som en pyramide, der virksomhetenes ansvarsområder omfatter:

• økonomisk ansvar: være lønnsom

• juridisk ansvar: adlyde loven

• etisk ansvar: gjøre det som er rett og rettferdig

• filantropisk ansvar: virksomheten som en god samfunnsborger

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Junie Loftesnes

Virksomhetens økonomiske ansvar innebærer å forvalte tilgjengelige ressurser slik at det genereres overskudd. Dette blir også omtalt som økonomisk bærekraft.

Juridisk ansvar innebærer at virksomheter er forpliktet til å følge lover og regler, som er den lovmessige siden av samfunnsansvaret.

Etisk ansvarlighet innebærer at bedriftene bør gjøre mer enn det loven krever. Virksomheter bør navigere ut fra gode etiske normer og verdier. De to øverste nivåene av pyramiden tar begge for seg det etiske perspektivet av samfunnsansvar.

I denne framstillingen har Coroll valgt å skille ut filantropisk ansvar som et eget nivå, der filantropisk ansvar innebærer at virksomheter oppfordres til å bidra til en positiv samfunnsutvikling. Det kan for eksempel være å støtte opp om humanitært arbeid og ulike kulturelle og sosiale formål.

Virksomheter som tar gode og bærekraftige valg og viser samfunnsansvar ut fra et etisk, lovmessig og forretningsmessig perspektiv, er positivt for mennesker, miljø og samfunn. Samtidig kan det å ta samfunnsansvar være et middel for langsiktig lønnsomhet.

Å ta samfunnsansvar handler altså om å ta gode, etiske og bærekraftige valg gjennom hele verdikjeden, slik at man gjør minimal skade på mennesker, miljø og samfunn.

Flere og flere virksomheter innretter virksomheten sin ut fra gode etiske holdninger, slik at den skal komme ansatte, lokalsamfunn og miljøet til gode. Dette innebærer at de er opptatt av å utvikle produkter, tjenester, produksjonsmåter og forretningspraksis som bidrar til å løse sosiale og miljømessige utfordringer i samfunnet.

Posten

Posten er opptatt av å nå klimamål og ønsker å bidra til at flere virksomheter skal trappe opp klimasatsingen sin. "Klimaindeksen 2022" på PwC.no viser at blant de 100 største norske virksomhetene, er det kun 10 som faktisk kutter utslipp i henhold til målene satt i Parisavtalen, deriblant Posten.

I Postens julefilm fra 2022, Father Christmas and Mother Earth, framstilles klimakampen som en kjærlighetshistorie.

Kommunal landspensjonskasse (KLP)

I videoen under ser vi hvordan KLP, kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap) tenker rundt samfunnsansvar. De sier at samfunnsansvar i KLP har to mål:

1. bidra til en bærekraftig offentlig sektor

2. integrere bærekraftig og ansvarlig forretningsdrift i alle arbeidsprosesser

KLP er medlem av UN Global Compact Norge, et FN initiativ der virksomheter frivillig forplikter seg til å støtte internasjonale menneskerettigheter, jobbe mot korrupsjon, respektere arbeidstakerrettighetene og verne om miljøet. Som en stor pensjonsforvalter er det gjennom investeringene de kan påvirke mest.

I filmen nedenfor hører vi Eli Bleie Munkelien, direktør for samfunnsansvar i KLP, fortelle om hva KLP gjør for å ta samfunnsansvar. Temaet blir illustrert med en jordklode og med bilder fra blant annet en prematuravdeling, en risplantasje, børsen og miljø-ødeleggelse i form av steinras.