Del 1: Juks og plagiat, grensetilfelle eller helt greit?

Hva kan dere egentlig om fusk, plagiering og helt grei kildeføring? Sjekk dere selv ved å løse casene under. Jobb i par eller i grupper. Fasiten finner dere når dere skal se filmen om Plage-Tor i del B.

A. Diskuter caser

Gå sammen i par eller grupper. Se på eksemplene under, og diskuter om dere mener elevene som er nevnt, har bedrevet juks og plagiat, om det er et grensetilfelle eller helt grei kildebruk.

Nora skal levere inn en tekst om Et dukkehjem til norsklæreren sin. I innledninga presenterer hun forfatteren, Henrik Ibsen, ved å kopiere tre setninger direkte fra snl.no. Juks og plagiat, grensetilfelle eller helt greit?
Peder skal levere inn ei oppgave om det romerske demokratiet til historielæreren sin. I svaret, som er på 500 ord, er 200 av dem kopiert fra snl.no, men Peder oppgir kilden i parentes. Juks og plagiat, grensetilfelle eller helt greit?
Anna skal ha en presentasjon om hinduismen. Hun finner ei fin setning på Wikipedia og limer den inn i PowerPointen sin uten å oppgi kilde. Juks og plagiat, grensetilfelle eller helt greit?
Anna finner ut at hun skal fikse litt på presentasjonen om hinduismen. Hun beholder setninga i presentasjonen, men oppgir kilden i kildelista helt til slutt. Juks og plagiat, grensetilfelle eller helt greit?
Mathias skal levere inn en analyse av romanen Sult av Knut Hamsun til norsklæreren sin. Han finner en flott analyse på ei engelsk side. Det er vanskelig å forstå språket på den engelske sida, så han limer teksten inn i Google translate. Da forstår han det meste og ordner litt på språket slik at det blir mer hans eget. Han oppgir ikke kilde. Juks og plagiat, grensetilfelle eller helt greit?
Vilde skal levere inn ei drøftingsoppgave i naturfag om bruk av plast. Hun leser informasjon om mikroplast i naturen på hjemmesidene til Naturvernforbundet og Miljødirektoratet. Mens hun leser, skriver hun stikkord for seg selv. Etter en time åpner hun et Word-dokument, ser på stikkordene og skriver et avsnitt om mikroplast med egne ord. Hun oppgir både Naturvernforbundet og Miljødirektoratet som kilder løpende i teksten og i kildelista. Juks og plagiat, grensetilfelle eller helt greit?

B. Hva ville Plage-Tor sagt?

Se filmen med Plage-Tor under. Han går gjennom tilfeller som er helt like dem dere diskuterte i forrige oppgave. Hadde dere rett?

Forslag til fasit om dere fortsatt er i tvil

Case 1: Nora

Svar: Juks og plagiat

Det er ikke, under noen omstendigheter, lov til å kopiere setninger fra eksterne kilder uten å oppgi kilde.

Case 2: Peder

Svar: Grensetilfelle

Peder vil nok ikke bli tatt for juks siden han har oppgitt kilden sin. Men karakteren på oppgava vil garantert bli dårlig fordi store deler av svaret hans ikke er hans egne ord.

Tips: Om du leser noe på nettet du gjerne vil bruke, ta tre–fire stikkord (ikke setninger), legg vekk kilden og vent en time med å skrive. Når du skal skrive teksten din, kan du se på stikkorda, ikke originalkilden. Da vil du sikre at språket er ditt eget. Men husk kilden i parentes og i kildelista!

Case 3: Anna

Svar: Juks og plagiat

Du skal aldri, aldri klippe og lime tekst fra eksterne kilder uten å oppgi kilde. Det gjelder også i presentasjoner.

NB! Både podkast og presentasjoner er vanlige vurderingsformer i skolen i dag. Du skal aldri lese opp tekst du har funnet på internett når du presenterer noe i slike vurderingsformer. Reglene for plagiering gjelder også muntlig. Bruk alltid dine egne ord.

Case 4: Anna

Svar: Grensetilfelle

Det er bra at Anna har oppgitt kilden i litteraturlista si. Det viser at hensikten nok ikke har vært å jukse. Men hun må i tillegg skrive kilden i parentes på lysarket sitatet står på, for at kildeføringa skal bli korrekt.

Case 5: Mathias

Svar: Juks og plagiat

Dette er uten tvil juks og plagiat. Mathias har tatt alle poenga fra den engelske sida. Det hjelper ikke at han oversetter til norsk. Han må oppgi kilde både løpende i teksten og i kildelista. Han bør dessuten velge mellom å sitere kilden ordrett på engelsk eller å parafrasere med helt eget språk. Uansett hva han velger, må kilden både komme løpende i teksten og stå i kildelista.

Case 6: Vilde

Svar: Helt greit!

Endelig en elev som har forstått hvordan det skal gjøres. Det er selvfølgelig flott å hente informasjon fra pålitelige kilder på internett. Det Vilde gjør riktig, er at hun tar notater fra sida og venter med å skrive teksten sin slik at hun ikke husker det som står på sida ordrett. Når hun skriver avsnittet seinere, sikrer hun at språket er helt hennes eget. Likevel oppgir hun begge kildene både løpende i teksten og i kildelista. Og det er helt riktig gjort, for informasjonen og poenga er jo tatt derfra, ikke fra hennes eget hode.

Del 2: Gå inn i lærerrollen: På jakt etter juksemakere

Når lærerne deres prøver å avsløre juks og plagiat, er det ikke for å plage dere. De gjør det for å sikre at vurderingssituasjonene skal være rettferdige, og for at juks ikke skal belønnes feilaktig med god karakter.

Nå får dere en ny case. I denne oppgava skal dere gå inn i rollen som historielærer Bjarne. Han har satt på plagiatkontroll i innleveringsmappa til ei oppgave, men den gir ikke utslag. Likevel mistenker han fusk.

Lærer-tips

Det er ikke alltid det hjelper å lime inn en hel tekst i Google, trykke søk og så vips, er jukset avslørt. Men lærere kjenner gjerne igjen fraser (to eller flere ord) som er mistenkelig imponerende, og søker etter disse.

Case: Historielærer Bjarne

Bjarne har nettopp gitt elevene sine grundig undervisning i demokratiet i antikken. Etter timene har han gitt elevene i oppgave å drøfte hvilket politisk system som var mest demokratisk: det romerske eller det atenske. Malin har levert inn et svar som er svært variabelt. I den siste halvdelen av oppgava hennes er det mange poeng Bjarne ikke kjenner igjen fra timene, og han synes også språket til Malin er langt bedre enn det pleier å være. Hun har ikke oppgitt kilder.

Det er særlig avsnittet under Bjarne lurer på. Klarer dere å finne ut om Malin har gjort noe galt?

Demokratiet i Aten var mest demokratisk fordi alle kunne foreslå lover. Dessuten stemte borgerne enkeltvis, og loddtrekning fordelte poster. Det var tre organer hvor saker ble avgjort av flertallet, og alle stemmer talte like mye. I Romerriket var det slik at Senatet utformet lovene. Borgerne stemte dessuten i grupper, og et utvalg fordelte embeter. Derfor var ikke Roma like demokratisk som Aten.

Fasit

Bjarnes mistanke var riktig. Malin har brukt både poeng og ordrette fraser fra denne sida: https://historienet.no/sivilisasjoner/grekere/hvem-var-mest-demokratisk-i-antikken

Siden hun ikke har oppgitt kilde, er dette juks og plagiat.

Del 3: Hva kunne Malin ha gjort annerledes?

Hvordan kan Malin lese seg opp og vise kunnskap uten å skrive et avsnitt som plagierer?

Diskuter i grupper:

Hvordan ville dere gått fram for å vise den samme kunnskapen om Aten og Roma, men uten å plagiere, slik det blir gjort i Malins avsnitt?
Skriv avsnittet med egne ord og oppgi kilder korrekt, både løpende i teksten og i ei kildeliste. Velg om dere vil sitere direkte, parafrasere eller kombinere disse referanseteknikkene. Dere finner regler for kildeføring av internettsider i APA-stilen på Kildekompasset.

Demokratiet i Aten var mest demokratisk fordi alle kunne foreslå lover. Dessuten stemte borgerne enkeltvis, og loddtrekning fordelte poster. Det var tre organer hvor saker ble avgjort av flertallet, og alle stemmer talte like mye. I Romerriket var det slik at Senatet utformet lovene. Borgerne stemte dessuten i grupper, og et utvalg fordelte embeter. Derfor var ikke Roma like demokratisk som Aten.

Løsningsforslag

Tips 1:

Før vi skrev dette løsningsforslaget, leste vi den samme kilden som Malin. Men i motsetning til henne skrev vi stikkord fra kilden og la den vekk, siden vi ville passe på at språket ble vårt eget. Vi har selvfølgelig også oppgitt kilde (APA 7th).

Svarforslag:
Det er flere årsaker til at historikere vil si at Aten var mer demokratisk enn Aten. For det første var det sånn at alle som var borgere, kunne foreslå lover. For det andre ble alle embeter gitt ut ved loddtrekning, for at ikke noen skulle presse andre til å stemme på dem. Og sist: Alle borgere hadde en stemme hver. Slik var det ikke i Roma. I stedet for at alle hadde en stemme, ble det stemt i grupper. Dessuten ble embeter delt ut i stedet for at det ble foretatt loddtrekning, slik som i Aten. Og det var bare Senatet som kunne foreslå lover (Historienet, 2019).
Kilder:
Historienet. (2019, 28. mai). Hvem var mest demokratisk i antikken? https://historienet.no/sivilisasjoner/grekere/hvem-var-mest-demokratisk-i-antikken

Tips 2:

Aller best resultat får du om du oppsøker flere kilder om det samme emnet og tar notater fra disse. Da er det mye enklere å fordøye stoffet slik at det blir ditt eget. Først når du har fordøyd det, kan du skrive på et språk som er helt ditt eget.

Del 4: Oppsummer i klassen

Oppsummer alt dere har lært om fusk, plagiering og kildeføring i klassen.
Diskuter hvordan dere bør gå fram hvis dere skal skrive en tekst der dere vet at det ligger mye relevant informasjon på internett. Hvordan kan dere bruke informasjonen dere finner, uten å holde dere for tett på kilden?

Læringsmål