Metoder i utforskning
I denne oppgaven skal du utforske, og her får du en kort beskrivelse av hvordan du kan jobbe med dette temaet. Lær mer om metodene i ressurser om forskning i Verktøykassa.
Oppdragene
Under er det to litt ulike oppdrag, A og B, men framgangsmåten er ganske lik. Kanskje kan halve klassen forske på dialektendringene og resten ta for seg sosiale forskjeller? Da får dere sammen god kunnskap om hvordan språket der dere bor, endrer seg. Det er også mulig å ta for seg både generasjonsforskjeller og sosiale forskjeller i samme undersøkelse.
Oppdrag A
Oppdrag B
Hjelp til gjennomføringa
Del 1: Innsikt og oversikt
Skaff innsikt i og oversikt over den tradisjonelle dialekten på stedet du bor:
Du kan søke etter kilder på internett ved hjelp av en søkemotor. Du må kanskje lete litt og prøve ulike søkestrategier før du finner noe. Ved få treff kan du prøve et litt videre søk, for eksempel område eller fylke. Hvis du bor i Lærdal, er for eksempel "sognemål" et bedre søk enn "lærdal + dialekt".
Store norske leksikon (snl.no) har mange artikler om ulike dialekter og dialektområder i Norge. Et fint sted å starte er snl-artikkelen "Dialekter i Norge". Der kan du også finne artikler om mer spesifikke dialekter.
Du kan også oppsøke biblioteket på skolen eller det lokale biblioteket der du bor. De har som regel bøker om den lokale dialekten.
Her er noen flere forslag til kilder der du kanskje vil finne noe om den lokale dialekten din:
Del 2: Avgrensing
Det kan virke overveldende å lese om alle de forskjellige målmerkene i en dialekt. Derfor er det lurt å avgrense det til noen få trekk. Velg ut to eller tre målmerker som du vil utforske videre.
Tips: Velg gjerne målmerker som du har hørt bli brukt der du bor, men som du har en mistanke om at ikke blir like mye brukt lenger, særlig blant ungdommen.
Del 3: Problemstilling og hypotese
Forskning bygger gjerne på ei problemstilling. Ei problemstilling blir ofte formulert som et spørsmål.
Et forskningsprosjekt tar gjerne også utgangspunkt i en hypotese. Ifølge snl.no er en hypotese "en gjetning, antagelse eller forklaring som synes rimelig ut fra foreliggende kunnskap, og som man forsøker å avkrefte eller bekrefte".
Formuler en problemstilling for forskningsprosjektet ditt ved å tenke gjennom følgende:
Hva har du lyst til å finne ut om dialekten på hjemstedet? Vil du for eksempel finne ut om dialekten er i endring? Eller i ferd med å forsvinne helt? Eller kanskje har du lyst til å finne ut om det er forskjeller mellom folk som bruker tradisjonelle lokale dialekttrekk, og dem som ikke gjør det?
Formuler en hypotese for forskningsprosjektet ditt ved å svare på følgende spørsmål før du setter i gang:
Hva tror du er svaret på problemstillinga di, og som undersøkelsen mest sannsynlig kommer til å vise?
Del 4: Datainnsamling
Du må bestemme deg for om du skal finne svar på hypotesen gjennom noen få intervjuer (kvalitativ metode), eller om du skal undersøke hva mange informanter sier (kvantitativ metode). Det er også mulig å kombinere disse ved å intervjue noen få, men i tillegg lage en spørreundersøkelse som mange svarer på.
Neste steg er å finne ut hvordan du kan få informantene dine til å gi deg informasjonen du trenger for å finne svar på hypotesen. Tror du for eksempel at en lyd er på vei ut av dialekten, må du sørge for at det gjennom en samtale eller et intervju vil være naturlig å bruke den lyden. Lurer du på om noen dialektord er på vei ut, kan du lage et spørreskjema der flere informanter fra ulike generasjoner svarer på om de bruker disse ordene.
Del 5: Organisering
Når du bruker intervju/samtale som metode, er det viktig at det gjennomføres så likt som mulig, så lag et skjema med spørsmål og tema dere skal innom. Det aller beste er om informantene snakker ganske fritt, så prøv å lage åpne spørsmål der de må svare utfyllende. Unngå ja-/nei-spørsmål.
Det er vanskelig å både lytte og skrive ned det du finner ut, så be informanten (kilden) om å lov til å ta opp samtalen/intervjuet. Da kan du høre gjennom flere ganger i etterkant. Vær oppmerksom på at lydopptak regnes som personopplysninger og er underlagt personopplysningslova. Les mer om det i faktaboksen under.
I en kvantitativ tilnærming der du bruker et spørreskjema, for eksempel for å finne ut om det er generasjonsforskjeller, bør du prøve å få så mange informanter som mulig i hver aldersgruppe. Spør om lov til å gjennomføre undersøkelsen i en skoleklasse, på en arbeidsplass, på et studiested og/eller på et aldershjem.
Del 6: Analyse og konklusjon
Når du har samla informasjon, er det på tide å systematisere det du har funnet, og se hvilke svar du får. Det er ikke sikkert at du får et helt tydelig svar med to streker under, men dataene du har samla inn, vil gi deg informasjon du kan tolke og presentere. Husk at du leter etter svar på problemstillinga du starta med. Stemmer hypotesen?
Del 7: Formidling
Kort fortalt skal en presentasjon av forskningsprosjektet ditt få mottakerne til å forstå hva du har lurt på, og hvilke svar du har funnet. Enten du skal skrive en rapport eller holde et muntlig framlegg, er dette en god struktur:
Presenter temaet og problemstillinga.
Formuler hypotesen.
Forklar kort metoden, hvordan du gikk fram for å finne svar.
Oppsto det problemer underveis? Si kort hva det handlet om, og hvordan du løste det.
Presenter resultatet av undersøkelsen.
Har du brukt spørreskjema, kan resultatet vises ved hjelp av diagrammer. Husk å kommentere hva diagrammet viser. Er det noe som overrasket deg i resultatet?
Har du brukt intervju, er det lurt å plukke ut sitater fra det kildene har sagt. Disse kan lede fram til svaret du har, men de kan også problematisere svaret. For eksempel kan en kilde si noe som ikke stemmer med hypotesen.
Svar på problemstillinga ved å oppsummere resultatene. Du skal klare å svare på problemstillinga med én setning.