Mer om norske målmerker

Å skille hovedområdene av norske dialekter

I artikkelen "Sentrale norske målmerker" her på NDLA kan du lese om fem norske målmerker som er nyttige for å skille hovedområdene av norske dialekter fra hverandre. Målmerkene det er snakk om, er tonefall, trykk i opprinnelige fremmedord, retrofleksen tjukk l, øvrige retroflekser og infinitivsending.

Målmerker på tvers av hovedområdene

Det er veldig mange andre målmerker som går på tvers av hovedområdene av norske dialekter. Noen av dem skiller den ene bygdedialekten fra nabodialekten bare minutters kjøring unna. Andre målmerker finner vi kanskje i mange dialekter over et stort område, kanskje flere kommuner, fylker eller landsdeler. Vi skal se nærmere på noen av dem.

1. r-uttale

2. palatalisering

3. nektingsadverbet

4. apokope

5. personlig pronomen i førsteperson entall og flertall

6. bløte konsonanter

7. segmentasjon og differensiasjon

8. svarabhaktivokal

9. preaspirasjon

Hva er det?

Vi kan dele r-uttalen i norske dialekter etter hvor i munnen de blir uttalt. Noen varianter blir uttalt i fremre del av munnen, mens andre varianter blir uttalt lenger bak i munnen.

Fremre r-lyd

Fremre r-lyd blir uttalt ved at tungespissen blir løfta opp mot den delen av ganen som er rett bak fortennene. Den kommer i ulike varianter i de norske dialektene. Den mest utbredte kaller vi rulle-r. De fleste "ruller" likevel ikke når de snakker, men slår eller "tapper" tungespissen en gang opp mot den delen av ganen som er rett bak fortennene. Noen dialekter har en såkalt frikativ variant av denne r-lyden. En frikativ lyd betyr at luftstrømmen ikke er helt stengt, slik at det blir en friksjonslyd, nesten som en stemt sj-lyd.

I klippet under parodierer komiker Atle Antonsen nordnorsk i NRK-programmet Team Antonsen fra 2004. Han overdriver blant annet den fremre, frikative r-lyden.

Bakre r-lyd

Mange dialekter har en såkalt bakre r-lyd, også kjent som skarre-r. Den blir uttalt ved at bakre del av tunga, også kalt "tungeryggen", løftes opp mot det myke område bakerst i ganen.

Hvor sier de hva?

Rulle-r er den opphavelige r-lyden i norsk, og den er vanlig på Østlandet, i Trøndelag, i store deler av Nord-Norge og på mye av Vestlandet. I Troms finner vi også den frikative varianten.

Skarre-r forekommer i en sammenhengende stripe langs kysten fra Tvedestrand i sør til og med Florø på Nordvestlandet. Skarre-r-en kom trolig til landet på slutten av 1700-talet, og har spredd seg kraftig siden den gangen. Skarre-r sprer seg fremdeles til nye områder.

Les mer om skarre-r i artikkelen "Skarre-r på frammarsj" fra forskningsmagasinet Apollon.

"Førr det hainnle om å leve, det hainnle om å gje"

Artist: Kine Hellebust. Hjemsted: Harstad i Troms, Troms og Finnmark fylke

Hva er det?

Palatalisering kaller vi det når en konsonant blir uttalt med j-farge. Du har kanskje hørt visa om "en mainn med hainnhuinn i bainn"? Denne visa er skrevet på trønderdialekt, og j-lyden i mainn, hainnhuinn og bainn kommer av at trønderne presser oversiden av tunga mot den harde ganen når de skal uttale nn. Denne delen av munnhulen heter palatum på fagspråket.

Det er ikke bare nn som får palatalisert uttale, men også ll, dd og tt: mannj, ballj, reddj, stuttj.

Hvor sier de hva?

Mange forbinder palatalisering med trønderske dialekter, men det er ikke bare trøndere som palataliserer konsonanter. Vi finner tradisjonelt dette målmerket i så godt som hele området fra Nord-Norge og sørover til Sunnfjord og Mjøs-området.

"En får værra som en er når'n itte vart som en sku"

Artist: Ole Ivars / Tore Halvorsen. Hjemsted: Rendalen i Østerdalen, Innlandet fylke

Hva er det?

En annen god dialektmarkør er nektingsadverbet ikke. Ordet blir uttalt ganske ulikt i de forskjellige delene av landet.

Hvor sier de hva?

Ikkje gjelder for hele Vestlandet og Sørlandet utenom Kristiansand, i tillegg til Nord-Norge med unntak av Finnmark. Det blir også uttalt "ittje".

Ikke finnes på Sørøstlandet, det vil si i Oslo-regionen og sørover på begge sider av Oslofjorden. Det blir også brukt i Finnmark og Kristiansand, og dessuten i bokmålsnær uttale.

Itj finnes i hovedsak i dialektene i Trøndelag, men også noe ut på Nordmøre.

Inte, ente blir brukt helt sør i Østfold.

Itte gjelder for området rundt Mjøsa og i det vi kaller flatbygdene på Østlandet.

"Æ vil kjenn at æ lev. Vil kjenn at det riv i hjerte"

Artist: Sondre Justad. Hjemsted: Henningsvær i Lofoten, Nordland fylke

Hva er det?

Apokope kaller språkforskerne det når lyder og stavinger i slutten av ord blir "hogd av": å spell, å søng, appokop, gutan.

Hvor sier de hva?

Apokope finner vi i Trøndelag og Nordland. Aller sterkest virker den i Salten-området i Nordland: "E sku' te Fausk' o' kjøp' kak' førr ei kron", kan det hete der.

"I e så gla' i de"

Artist: Bjørns orkester / Mathias Kalvatsvik. Hjemsted: Fræna i Romsdal, Møre og Romsdal fylke

"Æ e så gla' i dæ"

Artist: Åge Aleksandersen. Hjemsted: Namsos i Namdalen, Trøndelag fylke

Hva er det?

Det personlige pronomenet i første person entall skriver vi jeg/eg. Flertallsforma skriver vi vi/me. Disse pronomenene har ulik uttale rundt om i landet og fungerer derfor godt som målmerker.

Hvor sier de hva?

I østlandsområdet heter førstepersonspronomenet je eller jæ, med forma jei i byene. I Molde og i Romsdalstraktene heter det i. Men den mest utbredte formen er e, eg, æ eller æg.

I flertall heter det vi i store deler av landet. Men på Sørvestlandet, på Sørlandet og i Telemark bruker folk me eller mi. Og nord i Gudbrandsdalen og i et par kommuner på Sunnmøre heter det faktisk oss: "Oss skal på ferie". Som vanlig skiller de store byene seg ut. Både i Bergen og Kristiansand sier de vi.

"Du må trekka grydo vekk frå plado"

Artist: Tønes. Hjemsted: Sokndal i Rogaland

Hva er det?

Bløte konsonanter bruker vi om b, d og g. Disse tre konsonantene er de "bløte", stemte variantene av de "harde", ustemte konsonantene p, t og k. I noen dialekter har de harde p, t og k blitt til b, d og g etter lang vokal. På fagspråket sier de at konsonantene er lenisert.

Hvor sier de hva?

Leniseringa har foregått langs kyststripa fra Arendal i øst til Karmøy i vest. I Kristiansand heter det ei blødkage, ei gade, ei pibe.
Denne konsonantovergangen finner vi også i Danmark, og det er nærliggende å tro at fenomenet er importert derfra, siden vi bare finner det i et avgrenset område mot Skagerrak-kysten. I motsetning til skarre-r er bløte konsonanter et målmerke som er på retur.

"Når han går, adle snur å ser på han"

Artist: Mods / Morten Abel. Dialekt: Stavanger, Rogaland fylke

Hva er det?

Segmentasjon betyr at et ord får et nytt segment, altså en ny lyd, ved at en lyd "deler seg i to". Noen eksempler er å kadla (å kalla), å kobma (å koma) og steidn (stein). I disse orda har l, m og n "delt seg" og blitt til henholdsvis dl, bm og dn.

Differensiasjon henger sammen med ordet "different" og betyr at forskjellen mellom to ulike lyder som allerede fins i ordet, blir enda større. For eksempel kan rn bli til dn, eller rl blir til dl. I noen dialekter sier de derfor bjødn (bjørn), jedna (gjerne) og kadl (karl).

Forskerne mener disse uttalefenomenene oppstod i vestnorske dialekter på 1200–1300-tallet, men er ikke sikre på hvorfor det oppstod.

Hvor sier de hva?

Differensiasjon og segmentasjon finner vi i store områder på Vestlandet og i fjellområdene fra Setesdal, via Vest-Telemark og nordover til Hallingdal og Valdres.

"Eg blir'kje gammale i kveld"

Artist: Tønes. Dialekt: Sokndal i Rogaland

Hva er det?

Et annet ord for svarabhaktivokal er innskuddsvokal. Et vanlig eksempel er adjektiv som får en ekstra vokal sist i ordet: "Det er ein fine båt", "Det var ein lange film".

Hvor sier de det?

Innskuddsvokal i adjektiv er vanlig på mye av Vestlandet, i Setesdal, Vest-Telemark og Øvre Valdres.

Hva er aspirasjon?

Aspirasjon er fagbegrepet på den h-liknende pustelyden som kommer når vi uttaler visse språklyder, for eksempel p, t og k.

For å enklere forstå aspirasjon, kan du prøve selv. Hold håndflata di ca. 2–3 cm foran munnen din og si lydene p, t og k høyt og tydelig. Kjenner du pusten din treffe håndflata?

Nå kan du prøve å si lydene b, d og g på samme måte. Du kjenner antakelig ikke like mye pust?

Vi sier at lydene p, t og k er aspirerte på grunn av den h-liknende pustelyden som kommer etter de blir uttalt. Lydene b, d og g er derimot uaspirerte siden det i liten eller ingen grad kommer et pust etter lydene.

Hva er preaspirasjon?

Vi sier at lyder er postaspirerte når det kommer en h-liknende pust etter lyden, for eksempel tepp^he, slutt^he, takk^he. Når det derimot kommer et pust før selve lyden, kaller vi det preaspirasjon. Det kan vi illustrere på denne måten: te^hppe, slu^htte, ta^hkke.

Hvor sier de det?

Preaspirasjon er et trekk ved noen få, spredte dialekter i Norge, og blir ofte trukket fram som et trekk på dialektene i Nord-Gudbrandsdalen.

Du kan lytte til et lydklipp av dialekten fra Skjåk i Nord-Gudbrandsdalen på NRK. Legg merke til preaspirasjonen i ord som vakkert, Ottaelva, glitrar og fritt.