Skalldyr og bløtdyr
Skalldyr og bløtdyr er mager mat, det vil si at de inneholder lite fett. Det finnes en del protein i skalldyr og bløtdyr, i tillegg til vitaminer fra B-vitamingruppen og vitamin D.
Innholdet av mineralstoffer varierer veldig. Som et eksempel kan blåskjell nevnes, de inneholder mye jern, selen, jod og kalium.
Skalldyr (krepsdyr)
reker
- sjøkreps
- krabbe
- hummer
Bløtdyr
- skjell (blåskjell, kamskjell, østers)
- snegler
- kråkeboller
- blekksprut (akkar)
Man kan spise skalldyr og bløtdyr til forrett, middag og lunsj. Det er populært å servere disse råvarene på en skalldyrbuffé hvor sitron, loff, aioli eller majones er fast tilbehør.
Vanlige retter og tilberedningsmetoder er
- koking/damping
- suppe
- salater
- stuinger
- gratinering
Skjell og skalldyr er lettbedervelige matvarer og man må derfor være svært nøye med lagringstemperaturen, og med hygienen ved behandling og oppbevaring. Lettbedervelig mat kan bli helseskadelig ved feil oppbevaring, ettersom matvaren inneholder mye vann og det er god mulighet for bakterier til å utvikle seg.
Ferske skjell og skalldyr lagres ofte på is og ved temperaturer ned mot 0 ˚C. Ferske hele reker distribueres også i saltlake. Ellers blir en del skalldyr og bløtdyr, som blåskjell og hummer, pakket i modifisert atmosfære-pakning (MAP), noe som gjør at holdbarheten forlenges betraktelig.
Skalldyr og bløtdyr er lettbedervelig mat og stiller strenge krav til oppbevaring og behandling.
Blåskjell skal alltid kontrolleres av Mattilsynet på grunn av mulig oppblomstring av giftige alger. Mattilsynet tester og kontrollerer jevnlig blåskjell fra faste steder i Norge. Ved å gå inn på Mattilsynet sine nettsider eller laste opp blåskjell-appen fra Mattilsynet kan vi raskt finne ut om blåskjell i et bestemt område er spiselige.