Bekledning på tur
Hverdagstøy tilpasset innebruk, egner seg ikke så godt til bruk ute. Feil bekledning kan i verste fall være direkte farlig ute på tur. Dessuten er komfort viktig. Riktig tøy kan være med på å gjøre turen mer komfortabel. Å fryse på tur er ingen kjekk opplevelse.
Prinsippet for riktig bekledning er at du skal ha et isolerende lag innerst og et vindtett lag ytterst. Dette blir kalt for lag-på-lag-prinsippet. Vi har tre forskjellige lag. Undertøy, mellomlag og ytterlag. Med flere lag med klær på kroppen er det enklere å regulere varmen. Er du varm, tar du av deg et plagg, mens hvis du er kald, tar du på deg et plagg. Hvis du kler deg i ett tykt lag, blir du fort varm når du er i bevegelse. Om du skal ta av deg det ene plagget, blir du fort for kald. Derfor er det anbefalt at du kler deg i flere tynne lag.
Generelt må plaggene være så store at de tillater at du er i bevegelse uten at de sklir opp. De bør ha regulerbare ventilasjonsåpninger, spesielt rundt håndledd og hals, som du kan åpne opp for å kvitte deg med overflødig varme, men også for at du skal kunne stenge vind og nedbør ute. Vått tøy har dårligere varmeisolasjon enn tørt tøy. Å kle seg riktig handler om isolasjon når du er i ro og riktig ventilasjon når du er i aktivitet. Vinden kan gjøre det mye kaldere enn gradestokken viser.
Helt innerst mot kroppen er det anbefalt at du har på deg ei ulltruse eller en boksershorts i ull om vinteren. Jenter bør bruke en sports-bh av ull. Utenpå dette bør du ha på deg tettsittende ulltrøye og stillongs av ull, for at det ikke skal bli plass til for mye kald luft. Er det kaldt, kan du bruke to tynne ulltrøyer. Ull har den egenskapen at den holder på varmen selv om det blir vått. Bomull suger derimot til seg svetten, isolerer dårlig og blir iskald. Det hjelper ikke om du har på deg ulltrøye og ullstillongs, dersom du har truse og bh i bomull. Det er derfor anbefalt å alltid bruke ull innerst mot kroppen. Det er også viktig å huske at føttene er veldig utsatte. Bruk derfor ett eller to lag med ullsokker på føttene.
Dette laget skal isolere og hjelpe deg med å holde på varmen som kroppen produserer, det skal også transportere fuktighet bort fra kroppen. Dette laget kan bestå av en jakke eller en genser i enten ull eller fleece, som du gjerne tar på deg i pausen, ofte omtalt som “pauseplagg”. Noen foretrekker å ha på seg en dunjakke utenpå ytterlaget istedenfor et pauseplagg under. Dette er smak og behag. Finn ut hva som passer best for deg.
Dette laget, som består av bukse og jakke, skal beskytte mot vær og vind.
Om høsten, om det ikke regner eller snør, holder det ofte med ei turbukse og en vindtett jakke. På den kalde tida av året kan du ha behov for et ytterlag som er vindtett og som kan slippe ut overflødig varme fra innsida. I tørt vintervær er impregnerte plagg av bomull et godt alternativ. I fuktig vær med snø og vind ønsker du å holde fuktigheten ute, da er skallplagg å foretrekke.
Hode og hals gir fra seg mye varme, bruk derfor lue av ull eller vindtett materiale og en hals. På føttene bør du ha sko tilpasset aktiviteten. Sko til bruk når det er kaldt, bør ha tykk såle som isolerer og gjerne være av lær. Dette kan enten være skistøvler, høye fjellstøvler eller andre typer vintersko. Du bør ha ekstra store sko om du skal være i lite aktivitet, da du trenger å ha plass til et ekstra par ullsokker og en ullsåle. Er det mye snø, eller du skal gå på ski, bør du ha gamasjer eller snølås i buksa for å unngå å få snø ned i skoene.
Om høsten er det flere alternativ, dette avhenger av aktiviteten. Om du skal gå langt og bære tungt, eller gå mye i steinur, bør du ha høye støvler som støtter rundt anklene. Lave fjellsko med robust såle er et godt alternativ om du skal gå på fin sti uten så mye oppakning. Slike sko avviser som oftest vann, slik at du ikke blir våt på beina om det er litt bløtt på bakken.
På hendene kan du enten bruke en ullvott med en vindvott utenpå, eller et par forede hansker. Valg av votter kommer an på aktiviteten. Om vinteren er det anbefalt med ullvott med vindvott utenpå. Blir vindvotten våt, holder ullvotten deg fremdeles varm. Du kan også ta ut ullvotten og tørke den. I en vott kan fingrene varme hverandre, det er derfor det beste alternativet på kalde vinterdager. En hanske gir deg bedre grep om du arbeider utendørs og du trenger å bruke hendene mer aktivt.
Er du kald og skal være i ro, kan det være fint å ha på seg dunjakke ytterst. For "frossenpinner" kan dette være helt avgjørende for komforten og trivselen på tur.