Konsekvenser av miljøgifter

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Mary Evans Picture, NTB Scanpix

Høye doser med giftige stoffer kan gi alvorlige skader på kort sikt. De fleste vil utsettes for relativt små konsentrasjoner av giftstoffer, og over tid kan stoffene hope seg opp i kroppen og skader komme til syne.

Langtidseffektene kan være alvorlige. Det kan dreie seg om

• skader på arvematerialet vårt
• hormonforstyrrelser
• økt sannsynlighet for kreft
• skader på foster
• nedsatt immunforsvar
• lærevansker

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: AP, NTB Scanpix

Mange miljøgifter brytes ned sakte i naturen og er i tillegg fettløselige. Dermed kan de binde seg til fettvevet hos dyr og lagres der. Når en trost spiser mark, så klarer den bare å nyttiggjøre seg av omtrent 10 % av energien i marken. Det meste av energien forsvinner dermed ut av trosten. Mange miljøgifter vil derimot bli værende i trosten.

Hvis vi har 100 kg meitemark, så vil dette kunne gi nok næring til omtrent 10 kg med trost. Energien tilsvarende 90 kg meitemark går til andre ting enn å få disse trostene til å vokse. Selv om mye energi "forsvinner" ut, blir det meste av miljøgiftene lagret i kroppen. Det som var 10 mg gift i 100 kg mark, er nå 10 mg i 10 kg trost. Konsentrasjonen av gift har økt.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Thomas Bedin

Konsentrasjonen av miljøgift i organismen har økt. Enda verre blir det for ugla som må spise 10 kg trost for å få nok energi til å vokse til 1 kg. Her går også mye energi ut av systemet, men alle miljøgiftene følger med. Konsentrasjonen er nå 10 mg i 1 kg ugle.

Til tross for at det ikke kommer mer miljøgift inn i næringskjeden, så vil konsentrasjon av miljøgift øke etter hvert som vi kommer høyere opp i næringskjeden.

Grafikken under viser hvordan konsentrasjonen av miljøgifter øker oppover i næringskjeden $$ \mathrm{meitemark}\to trost\to ugle$$.

Dyr på toppen av næringskjeder er derfor mer utsatt for å få høye konsentrasjoner av miljøgifter, og de har dermed større risiko for skader.

Miljøgifter som består av mange karbonatomer, har en tendens til å være fettløselige. De kan derfor løse seg med fettet i et dyr eller menneske og bli lagret der. Stoffer som er vannløselige kan skilles ut nokså raskt via urinen.

CC BY-NC-SA

Bilde: Paul Michael

Vi vet hvordan mange av miljøgiftene virker på miljø og helse. Når potensielt farlige stoffer undersøkes, tar man gjerne for seg ett stoff av gangen.

I vår hverdag er det slik at vi utsettes for flere stoffer samtidig, og det kan tenkes at stoffene påvirker hverandre og har en annen effekt når de opptrer sammen. Dette kalles cocktaileffekten.

Vi har liten kunnskap om hvordan ulike miljøgifter virker sammen.

CC BY-NC-SA

Bilde: Magnus Reneflot

Miljøgifter kan overføres til neste generasjon. Dette kan skje via blodet fra morkaken og til fosteret eller gjennom morsmelk.

Hvis kjønnsceller blir skadet, kan dette gi skader på fosteret som utvikler seg fra disse kjønnscellene, og slike skader blir arvelige.

Noen miljøgifter etterlikner, hemmer eller forsterker virkningen av hormoner som forekommer naturlig i organismer. Slike stoffer kalles hormonhermere.

Bisfenol A, ftalater og PCB er kjent for å påvirke effekten av hormoner hos dyr. I tillegg har disse miljøgiftene flere andre uheldige effekter.