Opphavsrett

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Stian Lysberg Solum

Ifølge lov om opphavsrett til åndsverk kan vi definere opphavsretten slik:

«Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.»

Opphavsrett vil si at man har rettighetene til hvordan et åndsverk brukes. Men hva er åndsverk?

Et åndsverk er alle former for kunst og litterære arbeider som er unike, for eksempel

• bøker, artikler, dikt og andre skrifter
• foredrag og taler
• skuespill, hørespill og koreografert dans
• musikk og sanger
• film og fotografier
• malerier, tegninger, grafikk, plakater og kart
• skulpturer og bygningskunst
• kunsthåndverk og klesdesign
• datamaskinprogrammer
• oversettelser og bearbeidinger av det ovennevnte

Denne lista er ikke fullstendig, men den gir en god pekepinn om hva som er typiske åndsverk.

Betingelsen for at det skal være et åndsverk, er at det er unikt. Det er det som ligger i at åndsverket er skapt.

Hva mener vi så med at noe er skapt? Her kan vi bruke musikk som eksempel. En komponist som skriver en sang, har opphavsretten til sangen. Dersom en annen artist framfører sangen eller spiller den inn, er det fortsatt komponisten som har opphavsrett til sangen, men artisten har opphavsretten til sin egen framføring av sangen.

Legg også merke til at opphavsrett ikke er noe som må registreres eller meldes fra om. Opphavsretten oppstår i det øyeblikket åndsverket blir skapt.

I praksis innebærer opphavsretten at den som har skapt et åndsverk, har økonomiske og ideelle rettigheter til åndsverket sitt.
De økonomiske rettighetene gir skaperen av åndsverket enerett til eksemplarframstilling (å lage kopier av verket) og til å gjøre verket offentlig tilgjengelig.

Ideelle rettigheter er delt i to: navneretten og respektretten. Navneretten innebærer at opphavspersonen har krav på å bli navngitt på eksemplarer av verket eller når verket vises eller framføres. Respektretten vil si at dersom andre bruker eller offentliggjør verket, må det ikke skje på en måte som er krenkende for opphavspersonen eller verkets anseelse.

De økonomiske rettighetene til et åndsverk kan selges videre, men ikke de ideelle. En komponist kan for eksempel selge de økonomiske rettighetene til en sang, men den nye «eieren» må fortsatt respektere navneretten og ikke bruke sangen på en måte som er krenkende for komponisten.

Opphavsretten gjelder i utgangspunktet alle åndsverk, men det finnes noen få unntak. En del offentlige dokumenter som lover, forskrifter og rettsavgjørelser er ikke beskyttet.

De økonomiske rettighetene har en tidsbegrensning på 70 år etter at opphavspersonen er død, men retten kan i noen tilfeller forlenges, for eksempel til fordel for etterkommerne. De ideelle rettighetene har ingen tidsbegrensning. Vanligvis sier vi likevel at når det er gått 70 år eller mer etter at opphavsmannen døde, er verkene hans «falt i det fri».

I praksis innebærer opphavsretten at du ikke har lov til å bruke eller kopiere andres åndsverk uten at opphavspersonen eller den som eier de økonomiske rettighetene, har gitt deg lov til det.

Det er for eksempel ikke lov til å laste ned fra Internett (fildeling) musikk, filmer, tv-serier, bøker, spill eller dataprogrammer som noen har opphavsrett til, selv om det bare er til privat bruk. Slik nedlasting kalles ofte piratkopiering og er forbudt fordi nedlastingen regnes som en eksemplarframstilling. Opphavspersonen har som nevnt enerett på all eksemplarframstilling.

Du har heller ikke lov til å laste opp verk som er opphavsrettslig beskyttet, fordi det regnes som offentliggjøring av verket.
Hvis du derimot har kjøpt en cd, har du lov til å overføre musikken til for eksempel din egen mp3-spiller eller iPod så lenge det er snakk om privat bruk.

Du har heller ikke lov til å kopiere bilder eller tekst fra Internett og bruke det for eksempel på din egen nettside eller i en blogg.
Her finnes det likevel et unntak som kalles sitatretten. Den gir deg lov til å sitere fra et åndsverk så lenge du respekterer de ideelle rettighetene og oppgir navnet på forfatteren og verket du siterer fra. Det er en av grunnene til at det er viktig med riktige kildehenvisninger.

Du kan lese mer om det her: Kildehenvisninger (NDLA)

Men sitatretten har også begrensninger. Lengden på sitatet må stå i forhold til lengden på teksten du siterer fra. Det er ikke greit å sitere det meste av en tekst eller hele teksten.

Det er straffbart å bryte opphavsretten, og det gjelder også ulovlig fildeling.

Brudd på opphavsretten og ulovlig fildeling kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. I ekstra alvorlige tilfeller kan det gis fengsel i inntil tre år. Også uaktsom fildeling kan være straffbart.

I tillegg til straff fra rettsvesenet kan opphavspersonen eller den som eier de økonomiske rettighetene, kreve erstatning fra den som har brutt opphavsretten.

Ved ulovlig fildeling er det også vanlig at datautstyret som er brukt, blir inndratt av politiet.

Som du ser, kan brudd på opphavsretten og ulovlig fildeling ha svært alvorlige konsekvenser. Det er derfor lurt å sette seg inn i reglene.