Ytringsfrihet og pressefrihet

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Berit Roald

Ytringsfrihet er et overordnet prinsipp i et velfungerende demokrati og handler om retten til å gi uttrykk for det du mener. Retten til frie ytringer er en forutsetning for at demokratiet vårt skal fungere.

I Norge er denne grunnleggende rettigheten nedfelt i Grunnloven. I Grunnloven § 100 står det at "ytringsfrihet bør finne sted". I Den europeiske menneskerettskonvensjonen, som også gjelder i Norge, heter det dessuten at "enhver har rett til ytringsfrihet".

Se video der NRK Super forklarer ytringsfrihet.

Å kunne uttrykke seg fritt er et dypt menneskelig behov. Det er dessuten viktig for at vi skal kunne utvikle oss som individer og som samfunn. Dersom ytringsfriheten undertrykkes, fratas vi en viktig forutsetning for verdighet og selvrespekt. I tillegg mister vi muligheten til å utvikle samfunnet vårt på en god måte.

De fleste demokratier har høy grad av ytringsfrihet, og vi regner gjerne ytringsfrihet som en del av grunnlaget for et velfungerende demokrati.

Et demokratisk styresett forutsetter at mennesker deltar, og at meninger formes, uttrykkes, diskuteres og utvikles. På denne måten kan vi komme fram til bedre politiske løsninger, og vi kan holde til ansvar de som sitter med makt i samfunnet. Vi kan også forhindre at de misbruker makten, og påtale og straffe dem dersom det likevel skjer.

Ytringsfrihet og rett til å protestere mot misbruk av makt er nødvendig for demokratiet og hører til de grunnleggende menneskerettighetene.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Cornelius Poppe

Dersom du for eksempel er misfornøyd med statsministeren og regjeringen, skal du kunne si dette høyt, skrive om det i aviser og på nettet, og gå i demonstrasjonstog, uten å risikere å bli straffet for det.

Du kan også formidle synspunktene dine i muntlige samtaler på skolen, gjennom debattinnlegg i lokalavisen eller når du skriver et innlegg eller deltar i diskusjoner i sosiale medier.

En ytring er mer enn bare et skriftlig innlegg eller en muntlig uttalelse. Et fotografi, en musikktekst eller valg av filter over profilbilder i sosiale medier er også måter å uttrykke meninger på.

Ytringsfriheten står sterkt i Norge, men du kan ikke ytre deg om hva som helst. Noen ytringer og uttalelser kan skade og skape konflikt, både tilsiktet og utilsiktet.

Noen former for ytringer er ulovlige, for eksempel de som oppfordrer til rasistisk vold. De kan straffes med bøter eller fengsel. Loven setter altså rammer og grenser for ytringsfriheten. Noen ytringer blir begrenset for å beskytte andre menneskerettigheter eller ytringsfriheten selv.

Samtidig er det viktig å huske at ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet, og at det derfor må være særdeles sterke grunner for å begrense den. Denne balansen er en av de viktige utfordringene i et demokrati.

Begrenset bruk

Bilde: Shutterstock

Pressefrihet viser til pressens rett til uten forhåndskontroll å bringe opplysninger og fremsette kritikk, for eksempel av offentlige myndigheter.

snl.no

Pressefriheten er en viktig side ved ytringsfriheten. I Norge har pressen en grunnlovsfestet rett til drive med informasjon, kritikk og debatt, uten forhåndskontroll av myndighetene. Pressefriheten til journalister og redaktører er et sentralt element i ytringsfriheten slik denne går fram av Grunnloven § 100.

Nyhetsmediene har et spesielt ansvar for å informere innbyggerne og for å avsløre maktmisbruk og kritikkverdige forhold hos myndighetene. Vi sier at mediene har en viktig samfunnsrolle. Nyhetsmediene skal ivareta det offentlige ordskiftet, og de skal formidle informasjon som gjør at folk kan delta i samfunnsdebatten og ta bevisste valg. Dette er en viktig del av det vi kaller for pressens eller medienes samfunnsoppdrag.

Skal vi ta aktivt del i samfunnet og delta i den offentlige debatten, er vi altså avhengige av ytringsfrihet og pressefrihet. På samme måte kan vi si at pressen sikrer ytringsfriheten ved å være en viktig arena for debatt.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Shutterstock

I noen land er det straffbart å kritisere myndighetene. Omkring halvparten av verdens befolkning lever i samfunn med ingen eller sterkt begrenset ytringsfrihet.

I land med totalitære regimer er sensur eller offentlig forhåndskontroll av ytringer en viktig del av systemet. Sensur betyr at offentlige myndigheter setter grenser for hva det er lov til å publisere og spre offentlig.

For journalister og mediekanaler i slike land kan det få store konsekvenser hvis regimekritiske saker blir publisert. All informasjon er strengt kontrollert. Her kan journalister bli fengslet, torturert og drept for å drive med kritisk journalistikk.

Pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser gir et bilde av forholdene for presse- og ytringsfrihet i verden. Norge er et av landene som gir best beskyttelse av pressefriheten, og vi har i flere år toppet pressefrihetsindeksen. Du finner mer informasjon i disse artiklene:

Pressefrihet. (u.å.). I Store norske leksikon. Hentet 11. januar 2021 fra https://snl.no/pressefrihet