Ulike former for observasjon
Observasjon er ikke en ensartet metode. Det finnes ulike former for observasjon, og antropologen varierer mellom forskjellige typer avhengig av situasjonen og hva slags informasjon hun er ute etter. Grovt sett kan vi skille mellom åpen og skjult observasjon. Hva tror du forskjellen på disse to observasjonsformene er?
Når man observerer, gjør man det ikke nødvendigvis bare ved hjelp av øynene. Man kan også ta i bruk hørselen og luktesansen, ja, til og med følelsene.
Greit å se hva som foregår
Selv om antropologer ofte deltar i aktiviteter sammen med dem de forsker på, er det ikke alle situasjoner det er mulig eller nødvendig å delta i.
Av og til er greit å bare se hva som foregår, uten å blande seg nevneverdig inn. På den måten forsøker man å få et overblikk over en gitt situasjon, samtidig som antropologen unngår at hennes involvering påvirker det som foregår. Hun kan for eksempel observere hvordan deltakerne på en fotballkamp kler seg, hvor ofte elever tar opp telefonene sine i løpet av et friminutt, eller hvordan kjønnssammensetningen på et kontor er.
Målet er alltid det samme: å kartlegge og samle inn informasjon som bidrar til forskningsprosjektet. Her må det understrekes at det ikke er alle situasjoner og aktiviteter som er like enkle å observere. Noen ganger har antropologer et forskningsprosjekt som krever spesielle tillatelser. Det kan også hende at hun befinner seg i politisk turbulente områder hvor konflikter kan gjøre observasjon utfordrende, spesielt hvis det er fare for liv og helse.
Så selv om observasjon virker som en enkel metode, kan det være faktorer som vanskeliggjør arbeidet og som stiller ekstra krav til forskeren.