Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Bakterier

Det går ikke an å tenke seg livet på jorda uten bakterier. De finnes overalt og er tilpasset et liv i mange ulike miljøer. Bakterier kan forårsake sykdommer hos dyr og mennesker, men de fleste er ufarlige, og mange er helt nødvendige for oss.

FooterHeaderIconFooter iconLK20

Oppbygning

Arvematerialet til bakterier består av ett eneste kromosom. Dette ligger ubeskyttet i cytoplasma – og ikke i en cellekjerne, slik det gjør hos plante- og dyreceller. I tillegg har mange bakterier små, sirkulære DNA-sekvenser som kalles plasmider. Dette arvestoffet er ikke nødvendig for bakterien «i det daglige», men informasjonen her kan brukes til å lage enzymer som bakterien trenger under vanskelige miljøforhold.

Tegningen viser hvordan en bakterie er oppbygd. Følgende bestanddeler er angitt: plasmid, ribosom, kromosomer, fimbrier/pili, flagell, slimkapsel, cellevegg, cellemembran, cytoplasma/cytosol, næringspartikkel.

Oppbygningen til en bakterie

Bakterier har en cellemembran som slipper næringsstoffer inn og frakter avfallsstoffer ut. Utenpå cellemembranen er det en cellevegg, og den kan være dekket av et slimlag. Flageller og cilier er organer som brukes til bevegelse.

Tegning og bilde av noen vanlige bakterietyper: kokk, stav, vibrion, spiril og spiroket.

Formen til noen vanlige bakterietyper

Formering

Bakterier formerer seg ved todeling. Dette gjør at bakteriene er kloner av hverandre, og dermed genetisk like individer. Siden arvestoffet kan endre seg (mutere), er det likevel variasjon mellom bakterier som stammer fra samme celle.

E. coli-bakterier vokser i lengden og deler seg i to når de har doblet sin opprinnelige lengde. Denne prosessen tar omtrent 20 minutter.

Bakterier kan også overføre arvemateriale seg imellom gjennom ulike prosesser. Siden hver bakterie deler seg i to ved formering, kan et lite antall bakterier raskt øke til mange millioner.

Illustrasjonen viser hvor mange bakterier vi får i hver bakteriegenerasjon, når hver celle deler seg i to nye celler: I generasjon 0 er det 1 celle, i generasjon 1 er det 2 celler, i generasjon 2 er det 4 celler, og i generasjon 3 er det 8 celler.

Antall celler per bakteriegenerasjon.


Skadelige bakterier

Et fåtall bakterier er skadelige for oss. Disse bakteriene kaller vi patogene bakterier. Bakteriene kan produsere giftstoffer som skader eller hemmer celler i kroppen vår. Skadelige bakterier kan bekjempes med antibiotika, for eksempel penicillin.

Illustrasjonen inneholder en skjematisk framstilling av en naken menneskekropp, med eksempler på sykdommer som forårsakes av bakterier. Bakterier som E. coli og salmonella kan for eksempel forårsake matforgiftning, mens streptokokker kan forårsake blant annet halsbetennelse.

Nyttige bakterier

Mange bakterier er nyttige for oss mennesker. Ja, noen er faktisk helt nødvendige.

I tarmen vår bidrar bakterier til å produsere K-vitamin. Andre bakterier bidrar til å beskytte kroppen mot skadelige organismer.

Figuren viser tegninger av ulike situasjoner der bakterier er nyttige: De inngår i kroppens forsvar, i produksjon og konservering av mat, i produksjon av medisiner, i fordøyelse og produksjon av K-vitamin, i bekjempelse av skadedyr og i nedbryting av dødt organisk materiale.

Eksempler på situasjoner der bakterier er nyttige

Bakterier brukes både til å framstille matvarer og til å bedre matvarenes holdbarhet.

Ved å endre på arvestoffet i bakteriene kan vi bruke dem til å produsere medisiner, for eksempel insulin.

Antibiotika

Siden bakterier er levende, kan vi bruke antibiotika for å bekjempe dem (fra gresk har vi anti, som betyr mot, og bios, som betyr liv). Noen ganger blir bakterier motstandsdyktige mot visse typer antibiotika. Vi sier at de er resistente. Antibiotikaresistens er problematisk fordi den antibiotikaen vi har, etter hvert vil få mindre effekt. Det vil ta lengre tid å behandle sykdommer, og sykdommer som vi tidligere har regnet som ufarlige, kan bli livstruende.

En annen ulempe med antibiotika er at disse medisinene også tar knekken på de nyttige bakteriene. Dette gjør at kroppen blir mer sårbar for andre typer infeksjoner.

Video som viser hvordan antibiotika kan angripe nyttige bakterier og dermed gjøre kroppen mer sårbar for soppinfeksjon

Sist oppdatert 15.05.2020
Skrevet av Thomas Bedin

Læringsressurser

Mikroorganismer

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?