Hopp til innhold

Fagstoff

Areal og omkrets av plane figurer

Hvilke sidekanter skal være med i omkretsen av en sammensatt figur? Hvordan finner vi arealet av plane figurer?

I 1P har du regnet med ulike måleenheter for lengde og areal. Hvis du trenger å repetere noe av dette, finner du lenker til artiklene nederst på sida.

I overskriften står det at vi skal regne med areal og omkrets av plane figurer. Vet du hva en plan figur er?

Svar

En plan figur er en todimensjonal figur, det vil si en figur som kan tegnes på ei plan flate. Kan du tegne figuren på et ark, er det en plan figur. I virkeligheten er for eksempel en fotballbane, ei vindusflate eller tegning av grunnflata i et hus plane figurer.

Omkrets av plane figurer

Omkretsen av en plan figur kan vi si er det samme som "veien rundt figuren". Hvis vi har med enkle mangekanter å gjøre, summerer vi lengdene til sidekantene.

En figur som er satt sammen av et rektangel A B D E, en trekant B C D og en halvsirkel C D. Fotpunktet F fra C til B D er tegnet inn. Noen mål er oppgitt på bildet. Dette er A B som er 2 komma null centimeter, B F som er 2 komma null centimeter, og F E som er 1 komma null centimeter. Illustrasjon.

Vi vil se på et eksempel med en sammensatt figur.

Først tenker vi etter hvilke sider som skal være med i omkretsen. Hvilke er det?

Svar

Vi ser at vi må ha AB, BC, DE, AE og halvsirkelbuen CD.

Vi ser at siden firkanten ABCD er et rektangel, må vi ha

ED=AB

og

AE=BD=BF+FD

Vi bruker den rettvinklede trekanten BFC og finner BC ved hjelp av Pytagoras' setning:

BC2 = FC2+BF2= 2,02+2,02= 8,0BC = 8,0= 2,822,8

Til slutt må vi finne lengden av sirkelbuen mellom C og D. For å finne lengden til sirkelbuen, trenger vi diameteren CD:

CD2 = FC2+DF2= 2,02+1,02= 5,0CD = 5,0= 2,232,2

Lengden av halvsirkelbuen CD blir da

CD = 2,2·π2= 1,1·π= 3,453,5

Nå finner vi omkretsen av hele figuren:

OABCDE =AB+BC+CD+DE+AE= 2,0cm+2,8cm+3,5cm+2,0cm+3,0cm= 13,3cm

Areal av plane figurer

Arealet av et rektangel

Et rektangel med grunnlinje lik 5 centimeter og høyde lik 3 centimeter. Rektangelet er delt inn i 15 små kvadrater med areal 1 centimeter i andre. Illustrasjon.

I et rektangel som er 5 cm langt og 3 cm høyt, kan vi få plass til  3·5=15  kvadrater som hver har et areal på 1 cm². Det betyr at arealet er på 15 cm².

Vi kan altså finne arealet til et rektangel ved å multiplisere grunnlinja med høyden. Vi kan også si at vi multipliserer lengden med bredden.

Vi får en formel for arealet til et rektangel:

A=g·h        

Husk at sidene må ha den samme måleenheten når vi skal regne ut arealet.

Arealet av andre figurer

Et rektangel med en trekant inni. Høyden er felles for firkanten og trekanten. Den er tegnet inn og kalt for h. Grunnlinja, som er felles for firkanten og trekanten, er kalt for g. Illustrasjon.

Vi kan også lage formler for arealet av andre figurer.

På figuren kan du sammenligne arealet til rektangelet med grunnlinja g og høyden h med arealet til trekanten med grunnlinja g og høyden h.

Kan du forklare at arealet til rektangelet er dobbelt så stort som arealet til trekanten?

Forklaring

På figuren er høyden i trekanten markert som linja h. Denne linja deler det store rektangelet i to mindre rektangler. Hvis vi ser på et av disse rektanglene, deler en sidekant i trekanten dette rektangelet i to like store deler. Denne halvdelen er del av trekanten, mens den andre ikke er det. Det samme gjelder for det andre rektangelet. Da må arealet til trekanten være halvparten av arealet til rektangelet.

Siden arealet til rektangelet kan finnes ved å multiplisere grunnlinja med høyden,  A(rektangel)=g·h, er arealet til trekanten

Atrekant=g·h2

Hva med parallellogram, rombe og trapes?

Du kan nå ta for deg et parallellogram, en rombe og et trapes og se om du kan lage arealformler for disse figurene på den samme måten som for trekanter. Du kan sammenligne formlene dine med formlene i skjemaet nedenfor.

Arealformel for sirkel

En sirkel delt opp i åtte sirkelsektorer og åtte sirkelsektorer stablet ved siden av hverandre. Radien er merket av både i sirkelen og i en av de åtte sirkelsektorene. Under de åtte sirkelsektorene står det pi r. Illustrasjon.

Det er ikke så lett å gjøre en sirkel om til et rektangel og på den måten finne formelen for arealet. Vi får likevel en brukbar tilnærming ved metoden vist i figuren.

Vi deler sirkelen inn i like sektorer. Så stiller vi sektorene annenhver opp og ned, slik at sektorene tilnærmet blir et parallellogram med grunnlinje tilnærmet lik  2πr2=πr  og høyde lik r. Arealet blir da tilnærmet  A=πr·r=πr2.

Jo flere sektorer vi deler sirkelen inn i, jo bedre blir tilnærmingen. Hvis vi deler sirkelen i veldig mange sektorer, får vi tilnærmet et rektangel.

Areal av sammensatte figurer

En figur som er satt sammen av et rektangel A B D E, en trekant B C D og en halvsirkel C D. Fotpunktet F fra C til B D er tegnet inn. Noen mål er oppgitt på bildet. Dette er A B som er 2 komma null centimeter, B F som er 2 komma null centimeter, og F E som er 1 komma null centimeter. Illustrasjon.

Når vi skal regne arealet av en sammensatt figur, må vi først dele opp figuren i hensiktsmessige deler. Vi ser på den samme sammensatte figuren som vi fant omkretsen til. Hvordan vil du dele opp denne figuren for å finne arealet?

Forslag

Dette kan sikkert gjøres på flere måter, men et godt forslag er å se på rektangelet ABDE, trekanten BCD og halvsirkelen som er avgrenset av CD.

Vi finner de tre arealene og legger dem sammen. Vi bruker målene vi fant lenger oppe:

AABDE = 3,0cm·2,0cm= 6,0cm2ABCD = 3,0cm·2,0cm2= 3,0cm2ACD = π·1,1cm22= 1,90cm21,9cm2AABCDE = 6,0cm2 + 3,0cm2 + 1,9 cm2= 10,9cm2

Formler for areal av utvalgte figurer

Arealformlene til et kvadrat, et rektangel, en trekant, et parallellogram, en rombe, et trapes og en sirkel. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Her har vi samlet formlene i en tabell:

Navn

Arealformel

Kvadrat

A=s2

Rektangel

A=g·h

Trekant

A=g·h2

Parallellogram

A=g·h

Rombe

A=g·h

Trapes

A=(a+b)·h2

Sirkel

A=π·r2d=2r

Relatert innhold

Her skal vi se på hvordan vi måler lengder og vinkler, og hva slags måleredskaper og benevning vi bruker.

CC BY-SASkrevet av Olav Kristensen, Stein Aanensen og Tove Annette Holter.
Sist faglig oppdatert 30.08.2021

Læringsressurser

Egenskaper ved geometriske figurer