Hopp til innhold

Fagartikkel

Sykepleie ved trombose og emboli

Trombose og emboli er ofte følgetilstander til andre sykdommer eller komplikasjoner som skyldes immobilitet. Det er derfor viktig å utføre sykepleietiltak som forebygger trombose og emboli.

LK20LK06
En smilende helsefagarbeider løfter beinet til en eldre kvinne med støttestrømper. Foto.

Støttestrømper bidrar til forbedret blodsirkulasjon og reduserer dermed risikoen for blodpropp.

Når pasienten har fått trombose eller emboli, er det nødvendig med god sykepleie og gode observasjoner siden det er en risiko for at livstruende komplikasjoner kan oppstå.

Observasjon og rapport

Det er viktig at du som helsefagarbeider observerer pasienter med trombose og emboli for å se etter symptomer, og at du er spesielt oppmerksom på eventuelle blødninger som kan oppstå som en bivirkning av antikoagulasjonsbehandling. Dersom pasienten har sengeleie, må du være oppmerksom på eventuelle immobilitetskomplikasjoner.

Personlig hygiene

Pasientens allmenntilstand avgjør om han eller hun trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning. Dersom pasienten har en dyp venetrombose i en legg, må leggen ikke masseres. Da risikerer man at en bit av tromben løsner, føres med blodstrømmen og setter seg fast et annet sted i kroppen.

Helsefagarbeideren må avklare om pasienten kan mobiliseres, eller om pasienten må stelles i senga den første tida. Om pasienten har sengeleie, er det viktig med godt stell for å unngå komplikasjoner ved immobilitet.

Aktivitet og hvile

Dersom pasienten har sengeleie, bør han eller hun gjøre passive øvelser i senga, skifte stilling ofte og forebygge eventuelle komplikasjoner knyttet til immobilitet. Alle komplikasjonene kan i noen grad forebygges ved aktivitet. En fysioterapeut kan legge opp et godt treningsprogram med tanke på dette.

Aktivitet trenger ikke være fysisk trening. Pasienten er også aktiv når han eller hun leser aviser, ser på tv, hører radio og driver med hobbyer som vedkommende kan gjøre fra senga. Det er anbefalt at de sengeliggende opprettholder en normal døgnrytme. Dette er best for helsa med tanke på at pasienten seinere skal tilbake til sin vanlige hverdag.

Ernæring

Har pasienten fått sykdommen som følge av aterosklerose, kan ytterligere aterosklerose til en viss grad forebygges ved å redusere mengden mettet fett i kosten.

Rikelig drikke gjør at blodet blir tynnere og flyter lettere i årene. Dersom pasienten har sengeleie, er det viktig med rikelig drikke og næringsrik kost for å forebygge komplikasjoner ved immobilitet.

Dersom pasienten får antikoagulasjonsbehandling, bør inntaket av matvarer som er rike på vitamin K, reduseres. Vitamin K øker blodets evne til å koagulere. Matvarer som inneholder mye vitamin K, er kjøtt og grønne grønnsaker.

Eliminasjon

Et eventuelt sengeleie kan gi pasienten plager som obstipasjon og urinveisinfeksjon. Forebyggende tiltak må derfor settes inn.

Kvinnelig pasient får servert en kopp drikke i senga av en kvinnelig helsefagarbeider. Foto.

Tilstrekkelig drikke er viktig for å forebygge immobilitetskomplikasjoner dersom pasienten har sengeleie på grunn av trombose.

Smerter

Noen pasienter får sterke smerter i tilknytning til trombose og emboli. Smertestillende medikamenter som gis med jevne tidsintervaller, kan derfor bli forordnet. Da er det viktig at du observerer virkning og bivirkning av medikamentene.

Sykepleietiltak som hjelper mot smerter, er også å se til at pasienten sitter eller ligger godt, og å sørge for kalde eller varme omslag, god personlig hygiene, ro, dempet belysning, rolig musikk, nærhet og god omsorg.

Hud og sår

Ved dyp venetrombose i leggen oppstår ødemer. For at huden ikke skal få sprekkdannelser og sår, bør det benyttes en god krem som styrker hudens elastisitet. Når vi smører inn huden, må vi ikke massere, for vi vil unngå at en del av tromben løsner og føres med blodstrømmen til for eksempel lungene og forårsaker lungeemboli.

Respirasjon

Ved trombose og emboli er oksygentilførselen til deler av kroppen redusert. En pasient som får behandling i institusjon, tilføres oksygen via et nesekateter. Spesielt ved lungeemboli er det nødvendig med ekstra oksygentilførsel fordi det påvirker respirasjonsprosessen.

En pasient med lungeemboli har ofte problemer med respirasjonen, og hevet ryggleie og thoraxleie kan gjøre det lettere å puste. Det er også viktig å unngå stress, fordi stress øker behovet for oksygen.

Utfordringer til deg

  1. Hvilke symptomer kan en person med dyp venetrombose ha?
  2. Beskriv hudpleietiltak for en pasient med dyp venetrombose. Begrunn svaret.
  3. Pasienter med lungeemboli kan ha problemer med respirasjonen. Hvordan kan dette avhjelpes?
  4. Hva er antikoagulasjonsbehandling, og hvilke observasjoner må du gjøre hvis en pasient får denne behandlinga?
Sist oppdatert 01.03.2022
Skrevet av Birgit Flaten, Wenche Heir og Marit Smith Sørhøy

Læringsressurser

Hva innebærer helhetlig omsorg og pleie ved sykdom?

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter