Det perifere nervesystemet er koblet til sentralnervesystemet i ryggmargen og når ut til alle deler av kroppen. Impulser fra sanser, organer og muskler gir informasjon til sentralnervesystemet. Signalene tolkes og impulser sendes den andre veien, slik at vi kan reagere hensiktsmessig på stimuli.
Det perifere nervesystemet kobles sammen med sentralnervesystemet i ryggmargen. Det består av parvise nerver som går ut fra hjernestammen (hjernenerver) og fra ryggmargen (spinalnerver).
Nervene forgreiner seg til stadig mindre nerver, slik at de når ut til alle deler av kroppen. Nervecellene sender signaler i bare én retning. Derfor er det egne nerver som formidler signaler fra hjernen til de ulike kroppsdelene, og andre nerver som formidler signaler fra kroppen til hjernen.
Signalene som når hjernen, tolkes svært hurtig, og hjernen sender raskt ut nervesignaler til ulike organer for å sette i gang nødvendige reaksjoner.
En nervecelle har en cellekropp med kjerne og mange utløpere. De korte utløperne kalles dendritter. Oftest er det en lang utløper som kalles akson.
Et akson med myelinskjeder kalles en nervefiber.
En nerve er en bunt av nervefibrer. Nervefibrene holdes sammen av bindevev som også danner et hylster omkring hele nerven. Nervebuntene varierer sterkt i tykkelse. Den tykkeste hos mennesket (isjiasnerven) er tykk som en lillefinger.
Motoriske nerver danner det utoverledende nervesystemet
De motoriske nervene i det perifere nervesystemet er delt i en viljestyrt (somatisk) og en ikke-viljestyrt (autonom) del.
Det somatiske nervesystemet
Det viljestyrte (somatiske) systemet sender signaler til skjelettmusklene. Dette er bevegelser som vi utfører når vi har bestemt oss for det. Vi kontrollerer med andre ord når de somatiske nervesignalene skal sendes.
Det autonome nervesystemet
Det ikke-viljestyrte (autonome) systemet sender signaler til hjerte, lunger, blodårer og forskjellige kjertler i kroppen. Det autonome nervesystemet er uavhengig av bevisstheten vår. Det innebærer for eksempel at vi slipper å tenke på at vi skal puste.
Det ikke-viljestyrte systemet deles videre inn i det parasympatiske og det sympatiske nervesystemet. Det parasympatiske nervesystemet er aktivt når du hviler og føler deg avslappet.
Det sympatiske nervesystemet aktiveres ved stress og i kampsituasjoner ved å skjerpe sansene, gi ekstra energi og øke utskillelsen av adrenalin. På den måten hjelper det oss til å reagere hurtig i stressende situasjoner.
Det sympatiske og parasympatiske nervesystemet kan påvirke de samme organene på ulike måter.
Det sympatiske nervesystemet vil for eksempel i stressende situasjoner hemme fordøyelsen, utvide pupillene, øke utskillelsen av adrenalin og glukose samt øke hjertefrekvensen og åndedrettet.
Det parasympatiske nervesystemet vil roe ned kroppen, stimulere fordøyelsen og senke puls og åndedrett.
Sensoriske nerver danner det innoverledende nervesystemet
I det innoverledende nervesystemet sendes informasjon fra kroppens sanseceller gjennom sensoriske nerver, via ryggmargen og til hjernen, som tolker signalene.
Signalene fra sensoriske nerveceller kan komme fra berøring av huden, smerte, lysstimuli, lyder, smak, lukt eller andre stimuli som trigger denne delen av det perifere nervesystemet.
Dette er livsviktig informasjon som hjernen bearbeider og tolker. Denne informasjonen kan aktivere reaksjoner i både det autonome og det somatiske nervesystemet.
Tenk gjennom
Finn eksempler på signaler fra det sensoriske nervesystemet
som kan aktivere det somatiske nervesystemet
som kan aktivere det autonome nervesystemet
Sensoriske signaler tolkes i hjernebarken
Størrelsen på kroppsdelene gjenspeiler størrelsen på områdene i hjernebarken som tolker sensoriske signaler fra kroppsdelene.
Signaler fra sansecellene sendes til spesialiserte områder i hjernebarken. Disse områdene har ulik størrelse. Størrelsen gjenspeiler mengden sanseceller i de ulike organene.
Modellen på bildet viser hvordan en mannskropp ville ha sett ut hvis hver kroppsdel hadde vokst i samme forhold som arealet av hjernebarken som tolker de sensoriske signalene fra den aktuelle kroppsdelen. Her er det tydelig at lepper, tunge og hender har ekstra mange sanseceller.
Refleks
En refleks er en ubevisst reaksjon som spres gjennom motoriske og sensoriske nerver. Reflekser er automatiske, ufrivillige og umiddelbare bevegelser som reaksjon på ulike stimuli, for eksempel sterk varme.
Nervesignalene i en refleks går ikke til hjernen, men "snur" i ryggmargen. Dette gjør at reaksjonstida blir svært kort, og at vi reagerer lynraskt. Refleksreaksjoner beskytter oss og kan ofte hindre større skader.
Refleksbuen
De delene av kroppen som er involvert i en refleks, kaller vi refleksbuen. Den består av sanseceller, sensoriske nerveceller, ryggmargen, motoriske nerveceller og en muskel.
Babyer har mange medfødte reflekser. Når en baby drikker melk fra morens bryst, er dette styrt av barnets sugerefleks og svelgerefleks.
En refleks begynner med at en sansecelle blir stimulert og sender nerveimpulser gjennom de sensoriske nervecellene. I ryggmargen er de sensoriske nervecellene koblet til motoriske nerveceller i synapser. De sender nerveimpulsene direkte videre til muskelen uten at signalene går veien om hjernen. Hjernen får "beskjed" om bevegelsen når den skjer.
Både dyr og mennesker har mange medfødte reflekser, blant annet gripe-, dykke-, suge-, svelge-, hoste- og blunkerefleks.
Tenk gjennom
I hvilke situasjoner har du erfart at refleksbevegelser inntreffer?
Har du erfart at du nesten tråkker over, men faller sammen, slik at skaden på ankelen blir minimal? Tilsvarende refleks kan du utløse ved å banke på senen under kneskjellet. Se mer hos NHI om strekkerefleks, muskelspoler og senespoler som utløser reflekser.
Det perifere nervesystemet er koblet til sentralnervesystemet i ryggmargen og når ut til alle deler av kroppen.
Sensoriske nerver er nerver som sender impulser fra sanseorganene til hjernen.
Motoriske nerver leder impulser fra sentralnervesystemet og ut til kroppen.
Det somatiske nervesystemet er den delen av det perifere nervesystemet som kontrollerer de viljestyrte musklene (skjelettmuskulaturen).
Det autonome nervesystemet er ikke viljestyrt. Det er den delen av det perifere nervesystemet som kontrollerer de indre organene. Det autonome nervesystemet deles videre inn i det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet.
Det parasympatiske nervesystemet er den delen av det autonome nervesystemet som styrer de indre organene når du føler deg avslappet.
Det sympatiske nervesystemet er den delen av det autonome nervesystemet som aktiveres i stressituasjoner, og som gjør det mulig for oss å reagere hurtig og målrettet på farer.
