Hopp til innhold

Fagstoff

Nedbryting av næringsstoffer

Fordøyelsen gjør at karbohydrater, proteiner og fett blir brutt ned til mindre enheter: monosakkarider, aminosyrer og fettsyrer. Disse er så små at de kan passere gjennom cellelaget i tynntarmen og over i blod- og lymfeårer, som transporterer dem ut til cellene i kroppen.

Fordøyelsen er både mekanisk og kjemisk

Maten vi spiser, inneholder næringsstoffer som karbohydrater, proteiner og fett. Dette er store molekyler som må brytes ned til mindre bestanddeler før cellene i kroppen kan få nytte av dem. Denne nedbrytingen foregår både mekanisk og kjemisk.

Mekanisk fordøyelse

I den mekaniske delen av fordøyelsen deles maten opp i mindre biter ved

  • tygging i munnen

  • elting i magesekken

Disse prosessene gjør at det blir lettere å fordøye maten videre.

Kjemisk fordøyelse

I den kjemiske delen av fordøyelsen blir karbohydrater, proteiner og fett brutt ned til mindre molekyler ved hjelp av ulike enzymer.

Oversikt over nedbryting og opptak av næringsstoffer i tynntarmen. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Karbohydrater brytes ned til monosakkarider

Fordøyelsen av karbohydrater starter i munnhulen. Spyttkjertlene produserer spytt, som inneholder enzymet amylase. Det bidrar til at stivelse i maten brytes ned til disakkaridet maltose. Etter dette skjer det ikke noe mer med karbohydratene i maten før de er i tynntarmen. I magesekken sørger den sure magesaften for at amylase ikke fungerer lenger, og dermed setter den nedbrytingen av karbohydrater på pause.

Geometriske figurer satt sammen til ulike molekyler. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

I tynntarmen blandes den delvis fordøyde maten og saltsyre fra magen med bukspytt og galle. Bukspyttet inneholder amylase, slik at nedbrytingen av stivelse og glykogen til maltose kan fortsette. Maltosen vil i sin tur brytes ned til glukose. Glukose og andre monosakkarider er små nok til at de kan absorberes gjennom cellelaget i tynntarmen og komme over i blodet.

Proteiner brytes ned til aminosyrer

Nedbrytingen av proteiner starter i magesekken. Enzymet pepsin bryter ned proteinene til mindre biter, såkalte peptider. Et peptid består av 4–9 aminosyrer. I tynntarmen brytes peptidene videre ned til enda kortere peptider. Det skjer ved hjelp av enzymer som finnes i bukspyttet, nemlig proteaser. Til slutt bidrar ei gruppe enzymer kalt peptidaser med nedbryting til frie aminosyrer. Disse fraktes (sammen med peptider på 2–3 aminosyrer) med aktiv transport inn i cellelaget i tynntarmen, før de diffunderer over i blodet.

Figurer som forestiller proteiner, brytes ned til mindre biter. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Fett = fettsyrer + glyserol

Det meste av fettet i maten vi spiser, er triglyserider. De består av tre fettsyrer bundet til glyserol. Det er disse stoffene fett brytes ned til i løpet av fordøyelsen.

Galle og lipase bryter ned fettet

Nedbrytingen av fett starter ikke før maten har kommet over i tynntarmen. Her skiller bukspyttkjertelen ut bukspytt. Bukspyttet inneholder enzymet lipase, som sammen med galle bidrar til spalting av fett. Gallen deler store fettdråper opp i mindre dråper, slik at fettet får en større overflate og lipasen kommer lettere i kontakt med fettet.

Galle har også en annen viktig funksjon i fordøyelsen. For at de frie fettsyrene (og enkelte monoglyserider) skal kunne diffundere inn i cellene i tarmveggen, må gallesaltene omringe dem og danne små miceller. Disse er veldig små og frakter fettsyrene til overflaten av tarmcellene, der fettsyrene diffunderer inn i cellene. Inne i cellen settes fettsyrene sammen til triglyserider igjen. Det blir dannet kuleformede strukturer av fettet samt kolesterol og proteiner. Deretter transporteres disse ut av cellen ved . Fettkulene fraktes med lymfeårene videre ut i kroppen.

Skjematisk framstilling av nedbryting av fett. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Relatert innhold

Undersøk egenskaper til vannløselige og fettløselige stoffer, og finn ut hvilke egenskaper en emulgator har.

Kilder

Bjålie, B. G., Haug, E., Sand, O., Sjaastad, Ø. V. & Toverud, K. C. (2018). Menneskekroppen. Anatomi og fysiologi. Universitetsforlaget.

Openstax. (2018). Digestive system processes. Hentet 22. oktober 2021 fra https://openstax.org/books/biology-2e/pages/34-3-digestive-system-processes

CC BY-SASkrevet av Thomas Bedin.
Sist faglig oppdatert 21.10.2021

Læringsressurser

Næringsopptak og fordøyelse

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter