Halloween i biologi - Biologi 1 - NDLA

Hopp til innhold
Oppgave

Halloween i biologi

Halloween er en høytid som er full av spennende muligheter for å jobbe med biologi. Her har vi samlet noen forslag til aktiviteter for dere. Kanskje dere blir inspirert til å lage en halloweendag på skolen?

Blodig skrift

Lag "ekte" filmblod med kun to ingredienser, og skriv en beskjed til en "god venn". Se oppskrift i forsøket om blodig skrift.

Ekte blod

Filmblod er vel og bra, men når vi har biologi, har vi faktisk en faglig begrunnelse for å bruke ekte blod også!

I dette forsøket skal dere undersøke blodets sammensetning og studere hvordan blodceller oppfører seg i ulike miljøer: Forsøk: Vi undersøker blodet.

Aktuelt mål i læreplanen: utforske samanhengar mellom anatomi og fysiologi og gjere greie for prinsippa for livsprosessane i organismar

Slim

Slim må til for å markere denne høytiden på en god måte, ikke sant? I tillegg er slim en viktig faktor i det uspesifikke immunforsvaret. Ja, for ikke å glemme at vi har et helt slimrike i systematikken! Det kan dere lese mer om i artikkelen Det uspesifikke immunforsvaret og artikkelen Tre små riker.

Deretter kan dere skaffe dere litt mer håndfast erfaring med slim med denne aktiviteten: Forsøk: Lag slim.

Aktuelt mål i læreplanen: gjere greie for korleis virale og mikrobielle sjukdommar oppstår, spreier seg og blir nedkjempa

Skjelett

Print ut deres eget 3D-skjelett. Bruk det til å jobbe med skjelett, muskler og bevegelse – og til pynt, selvsagt!

Filene dere trenger, kan dere laste ned fra Mr Bones -- Articulated Skeleton på nettsida Thingiverse.

Forslag til utvidelser:

  • Bruk dioder og lag lysende øyne til skjelettet.

  • Lag en lyslenke som en modell for fordøyelseskanalen. Klarer dere å programmere lenka slik at lyset viser vei ned gjennom fordøyelseskanalen?

Aktuelt mål i læreplanen: utforske samanhengar mellom anatomi og fysiologi og gjere greie for prinsippa for livsprosessane i organismar

Gresskar

Gresskar kommer opprinnelig fra Amerika, og arkeologiske funn viser at de amerikanske urfolkene dyrket gresskar for 5000–6000 år siden. Gresskar har et tykt, hardt skall som kan være glatt, knudrete eller med langsgående riller. Fruktkjøttet er gult til oransje, fast og søtt.

Fruktkjøtt, ja, men er gresskar en frukt? Eller er det en grønnsak, en nøtt eller et frø? Disseker et gresskar og finn det ut. Hvis dere planlegger disseksjonen godt, kan dere ende opp med en fin gresskarlykt til slutt.

Les mer om gresskar og få tips til hvordan dere kan lage gresskarlykt i artikkelen om gresskar.

Aktuelt mål i læreplanen: utforske korleis dei taksonomiske kriteria har endra seg i tråd med den teknologiske utviklinga, og samanlikne organismar med omsyn til fellestrekk og variasjon

Hylende seigmenn og -damer

I dette forsøket skal dere "plage" en seigmann eller seigdame. Dere skal observere hvordan hen reagerer, og forsøke å forklare reaksjonen. Og hva skjer i kroppen vår når vi spiser seigmenn? Kan det sammenlignes med det som skjer i dette forsøket?

Demoforsøk: Hylende seigmann

Aktuelt mål i læreplanen: gjere greie for korleis utvalde reguleringsmekanismar styrer homeostase hos mennesket, og undersøkje korleis livsstil kan påverke disse mekanismane

Fordyp deg i edderkopper

I oppgaven Fordypning i en dyreart skal du fordype deg i én art fra dyreriket. I oppgaven vil du lære om temaer som systematikk, økologi og biologisk mangfold, og ikke minst funksjon og tilpasning hos dyrearten du har valgt. Siden det er halloween, velger du sikker en skikkelig skummel og dødelig edderkoppart, eller?

Aktuelle kompetansemål i læreplanen:

  • utforske korleis dei taksonomiske kriteria har endra seg i tråd med den teknologiske utviklinga, og samanlikne organismar med omsyn til fellestrekk og variasjon

  • utforske samanhengar mellom anatomi og fysiologi og gjere greie for prinsippa for livsprosessane i organismar

Kilde

Utdanningsdirektoratet. (2021). Læreplan i biologi (NBIO01-02). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/bio01-02

Skrevet av Thomas Bedin.
Sist faglig oppdatert 12.10.2022