Fagartikkel

Sammendrag – systematikk

Dette sammendraget gir deg oversikt over det viktigste fagstoffet i emnet systematikk.

Mange fargerike sommerfugler fiksert på hvit overflate. Foto.

Systematikk og nomenklatur

Systematikk er læren om hvordan det biologiske mangfoldet organiseres i et hierarkisk system basert på slektskapet mellom organismene.
Nomenklatur er regler for navnsetting. I biologien vil det si regler for hvordan vi setter navn på organismer.

Rødlig fisk med piggete ryggfinne. Illustrasjon.

Systematikkens historie

Linné la fram viktige prinsipper for beskrivelse av arter, systematikk og nomenklatur på 1700-tallet.
Med Darwins teori om evolusjon ble det lagt større vekt på slektskap ved klassifisering av arter.
I dag bruker vi som oftest molekylære karaktertrekk basert på DNA-analyser.

Moderne systematikk

Slektstre med fugl, skilpadde, firfisle, krokodille, sjimpanse og menneske. Den monofyletiske gruppa bestående av mennesker og sjimpanser er uthevet. Illustrasjon.

Et slektskapstre eller en fylogeni er en grafisk framstilling av slektskapsforhold mellom organismer.
Klassifikasjon handler om å lage grupper av organismer som har likhetstrekk.
Gruppene vi studerer, må være det som kalles monofyletiske. Det innebærer at alle medlemmene i gruppa har en felles stamfar, og at alle etterkommerne etter denne stamfaren er med i gruppa.
Inndelinger som ikke er monofyletiske, kan være nyttige i enkelte sammenhenger.
- Parafyletisk gruppe: Alle medlemmene i gruppa har én felles stamfar, men ikke alle etterkommerne etter denne er med. Eksempel: krypdyr.
- Polyfyletisk gruppe: Medlemmene av gruppa har ulike stamfedre. Eksempel: varmblodige dyr.

Organismene er fordelt på domener og riker

Trediagram bygd opp av ellipser med bilder av ulike organismer. Diagrammet er delt i to fargede felt: Det grønne inneholder prokaryoter (bakterier og erkebakterier), og det blå inneholder eukaryoter (planteriket, dyreriket, soppriket, urdyrriket, slimriket og det gule riket). Illustrasjon. — Alle organismer er fordelt på tre domener: bakterier, erkebakterier og eukaryoter. Eukaryotene er igjen fordelt på mindre grupper som kalles riker: planteriket, dyreriket, soppriket, urdyrriket, slimriket og det gule riket.

Bakterier og erkebakterier

Domenene bakterier og erkebakterier består av organismer som mangler en avgrenset cellekjerne. De kalles prokaryoter.

Planteriket

Plantene var de første eukaryote organismene som erobret landjorda. Hovedårsaken til at plantene har lyktes så godt, er at de skaffer seg energirike forbindelser ved å utnytte sollyset. Dette banet vei for dyrene, som fikk mat, oksygen og ly fra plantene.

Dyreriket

Dyrene får energi fra andre organismer. De er vanligvis komplekse organismer med spesialiserte celler, vev og organer.

Soppriket

Sopp har fellestrekk med planter ved at de formerer seg med sporer og er fastsittende. I likhet med dyr må sopp ta organiske forbindelser fra andre organismer.

Tre små riker

Organismer som ikke har en opplagt plassering i de store rikene, tilhører et av de tre små rikene:

det gule riket
slimriket
urdyrriket

Her finner vi et vidt spekter av organismer, både encellede og flercellede: enkelte tangarter, slimsopper, amøber og flagellater.