Dyrene er heterotrofe – de får energi fra andre organismer
Dyrene er i likhet med plantene flercellede eukaryote organismer. Den største forskjellen mellom dyr og planter er måten de skaffer seg næring på. Dyrene mangler kloroplast i cellene og kan dermed ikke lage energirike forbindelser selv, slik plantene gjør ved fotosyntese.
Dyrene tar opp næring ved å bryte ned kjemiske forbindelser fra levende eller døde organismer som de spiser. De kalles derfor heterotrofe organismer. Blant de heterotrofe organismene er det stor variasjon i hvordan de tar opp næringen.
Dyrene har kompleks oppbygging og spesialiserte celler
Dyrene er spesielle i den forstand at de har forskjellige typer av spesialiserte celler og sammensatte kroppsstrukturer. Kompleksiteten hos dyrene øker fra å bestå av spesialiserte celler til å ha vev, organer og organsystemer.
Svampene er de dyrene som er enklest bygd opp. De har ikke utviklet vev og organer, men har spesialiserte celler som utfører ulike oppgaver. Nesledyrene regnes som den første rekken som utviklet vev, mens flatormene mest sannsynlig var de første organismene som utviklet spesielle organer. På det neste nivået finner vi blant annet oss selv. På dette komplekse nivået jobber flere organer sammen i såkalte organsystemer som utfører bestemte oppgaver (for eksempel nervesystemet og fordøyelsessystemet).
Inndelingen innenfor dyreriket
Det råder en del uenighet om klassifiseringen innenfor dyreriket, både på høyere og lavere systematiske nivåer (alt fra antall riker til den finere inndelingen av de enkelte slektene).