Feltarbeid: analyser av jordprøver
Hensikten med dette feltarbeidet er å ta jordprøver, analysere dem og bruke resultatene til å vurdere hvordan de abiotiske forholdene i jorda påvirker dyre- og plantelivet.
For å bestemme hvilken jordart dere har, kan dere bruke framgangsmåten i dette flytskjemaet:
pH (surhetsgrad) i jorda påvirker tilgjengeligheten til enkelte næringsstoffer. Det betyr at selv om jorda er næringsrik, er det ikke sikkert at denne næringen kan tas opp gjennom planterøttene.
Framgangsmåte
Dere kan ta jordprøver i tilknytning til rutene dere bruker til ruteanalyse, eller bruke andre områder dere vil undersøke.
Bruk en liten spade (eventuelt jordbor). Ta en prøve med jord fra de øverste 15–20 cm. Hvis dere er i en barskog, kan dere ta prøver fra de ulike lagene/sjiktene.
Overfør prøven til en plastpose, og ta den med tilbake til skolen/laboratoriet.
Vei opp 200 gram jord på ei digital vekt.
Overfør prøven til en boks.
Tilsett så mye destillert vann at vannet dekker jorda, og slik at det er mulig å senke pH-meteret eller pH-papiret ned i vannet uten at det kommer i kontakt med jorda. Sett lokk på boksene.
La boksene med jordprøvene stå en uke.
Rist boksene i omtrent to minutter.
Når dere er ferdige med å riste, lar dere boksene stå i ro i en time.
Mål pH ved å senke pH-papiret eller sensoren på pH-meteret ned i vannfasen (unngå kontakt med jordpartikler).
Måle pH i felt
Noen ganger kan det være greit å måle pH mens vi er i felt:
Overfør en toppet teskje med jord til en beholder med 25 mL vann.
Rist godt. La jordpartiklene synke til bunns før dere måler pH.
Den mengden vann som jordpartiklene klarer å holde igjen etter at overskuddsvannet har rent av, kalles feltkapasitet.
Framgangsmåte
Tørk jordprøven ved 105 grader i 18–24 timer.
Vei et vått filtrerpapir. Noter massen.
Sett et filtrerpapir i en trakt. Tilfør tørr jord med kjent masse og volum.
Tilsett vann i jorda, litt etter litt, helt til all jorda er gjennomfuktet. Dekk trakten med plastfolie, slik at vannet ikke fordamper. La det stå i 24 timer.
Vei filtrerpapir og jord.
Regn ut masse til den våte jorda:
Regn ut feltkapasiteten:
Mengden organisk stoff i jordprøven kan gi informasjon om hvilken jordtype dere har. Jord med høyt innhold av organisk materiale har god evne til å holde på vann og næringsstoffer, og vi finner ofte et rikt dyreliv i denne jorda.
Framgangsmåte
Vei en tom digel på ei analysevekt. Noter nøyaktig masse.
Vei opp 3–5 gram jord i digelen. Noter nøyaktig masse.
La digelen stå i tørkeskap på 105 grader i 6 timer.
Vei digelen. Noter nøyaktig masse.
Varm opp digelen over en gassbrenner i 10–15 minutter.
Avkjøl digelen, og vei den. Noter nøyaktig masse.
Beregn massen av jorda før tørking og oppvarming:
Beregn massen av jorda etter oppvarming/gløding:
Beregn glødetap i prosent:
For å drive ut inaktive dyr som befinner seg blant blader på bakken og i jorda, kan vi bruke lys. Vi plasserer ei lampe over materialet, og når denne lyser, vil dyrene etter hvert trekke nedover og vekk fra lyset, inntil de faller gjennom nettingen og ned i glasset med konserveringsvæske. Denne formen for utdriving kombineres ofte med sålding ved at man legger materialet fra såldposen i trakten og deretter skrur på lyset.
Framgangsmåte
Sett opp utstyret som vist på figuren.
Legg materialet på rista som ligger i trakten.
Skru på lampa.
Ta vare på smådyrene som faller ned i spriten, og forsøk å artsbestemme dem. Undersøk om det er forskjeller på hvilke dyr dere finner i prøver tatt på ulike steder.
Det er mulig å vurdere næringsinnholdet i jorda indirekte ved å se på forekomsten av enkelte plantearter:
Krav til næring | Eksempler på plantearter |
---|---|
lite næringskrevende | myk kråkefot, stri kråkefot, røsslyng, tyttebær, blåbær, krekling, skogstjerne, linnea, smyle, tepperot |
middels næringskrevende | skogsnelle, einstape, hengeving, liljekonvall, hengeaks, skogstjerneblom, hvitveis, skogstorkenebb, gjøkesyre |
næringskrevende | firblad, ballblom, blåveis, myske |
Hvis dere vil ha kvantitative (tallfestede) verdier på næringsinnhold, kan dere bruke analysesett til dette formålet eller sende inn prøvene til et laboratorium som analyserer jordprøver.
Til feltrapporten
Presenter resultatene fra undersøkelsene dere har gjort.
Bruk resultatene og fagstoff til å diskutere hvordan forholdene i jorda påvirker planter og dyr.
Høgskolen i Innlandet. (u.å.). 1. Måle feltkapasitet. Hentet 18. mai 2021 fra https://www.inn.no/prosjektsider/potteforsoek/metode/brukermanualer/1-maale-feltkapasitet
Norsk institutt for bioøkonomi. (2017, 23. oktober). Organisk materiale. Hentet 19. mai 2021 fra https://www.nibio.no/tema/jord/organisk-avfall-som-gjodsel/organisk-materiale
Norsk Landbruk. (2018, 12. april). Slik tar du jordprøver. Hentet 18. mai 2021 fra https://www.norsklandbruk.no/article/slik-tar-du-jordprover/