Hopp til innhold
Arbeidsoppdrag

Feltarbeid: analyser av jordprøver

Jorda gir feste til planterøttene, og innholdet av vann og næring har sammen med pH stor betydning for vekst og utvikling hos plantene. Jorda er også leveområdet til mange bakterier og virvelløse dyr. I dette feltarbeidet skal dere undersøke ulike egenskaper ved jorda i ekskursjonsområdet deres.

Hensikt

Hensikten med dette feltarbeidet er å ta jordprøver, analysere dem og bruke resultatene til å vurdere hvordan de abiotiske forholdene i jorda påvirker dyre- og plantelivet.

Bestemmelse av jordart

For å bestemme hvilken jordart dere har, kan dere bruke framgangsmåten i dette flytskjemaet:

pH

pH (surhetsgrad) i jorda påvirker tilgjengeligheten til enkelte næringsstoffer. Det betyr at selv om jorda er næringsrik, er det ikke sikkert at denne næringen kan tas opp gjennom planterøttene.

Framgangsmåte

Dere kan ta jordprøver i tilknytning til rutene dere bruker til ruteanalyse, eller bruke andre områder dere vil undersøke.

  1. Bruk en liten spade (eventuelt jordbor). Ta en prøve med jord fra de øverste 15–20 cm. Hvis dere er i en barskog, kan dere ta prøver fra de ulike lagene/sjiktene.

  2. Overfør prøven til en plastpose, og ta den med tilbake til skolen/laboratoriet.

  3. Vei opp 200 gram jord på ei digital vekt.

  4. Overfør prøven til en boks.

  5. Tilsett så mye destillert vann at vannet dekker jorda, og slik at det er mulig å senke pH-meteret eller pH-papiret ned i vannet uten at det kommer i kontakt med jorda. Sett lokk på boksene.

  6. La boksene med jordprøvene stå en uke.

  7. Rist boksene i omtrent to minutter.

  8. Når dere er ferdige med å riste, lar dere boksene stå i ro i en time.

  9. Mål pH ved å senke pH-papiret eller sensoren på pH-meteret ned i vannfasen (unngå kontakt med jordpartikler).

Måle pH i felt

Noen ganger kan det være greit å måle pH mens vi er i felt:

  1. Overfør en toppet teskje med jord til en beholder med 25 mL vann.

  2. Rist godt. La jordpartiklene synke til bunns før dere måler pH.

Jordas evne til å holde på vann (feltkapasitet)

Den mengden vann som jordpartiklene klarer å holde igjen etter at overskuddsvannet har rent av, kalles feltkapasitet.

Framgangsmåte

  1. Tørk jordprøven ved 105 grader i 18–24 timer.

  2. Vei et vått filtrerpapir. Noter massen.

  3. Sett et filtrerpapir i en trakt. Tilfør tørr jord med kjent masse og volum.

  4. Tilsett vann i jorda, litt etter litt, helt til all jorda er gjennomfuktet. Dekk trakten med plastfolie, slik at vannet ikke fordamper. La det stå i 24 timer.

  5. Vei filtrerpapir og jord.

  6. Regn ut masse til den våte jorda:
    mvåt jord=mvåt jord + vått filter -mvått filter

  7. Regn ut feltkapasiteten:

volumprosent vann =våtvekt jord (g) - tørrvekt jord (g)volum jord (mL)·100 %

Organisk stoff (glødetap)

Mengden organisk stoff i jordprøven kan gi informasjon om hvilken jordtype dere har. Jord med høyt innhold av organisk materiale har god evne til å holde på vann og næringsstoffer, og vi finner ofte et rikt dyreliv i denne jorda.

Framgangsmåte

  1. Vei en tom digel på ei analysevekt. Noter nøyaktig masse.

  2. Vei opp 3–5 gram jord i digelen. Noter nøyaktig masse.

  3. La digelen stå i tørkeskap på 105 grader i 6 timer.

  4. Vei digelen. Noter nøyaktig masse.

  5. Varm opp digelen over en gassbrenner i 10–15 minutter.

  6. Avkjøl digelen, og vei den. Noter nøyaktig masse.

Beregn massen av jorda før tørking og oppvarming:

mvåt jord=mvåt jord + digel-mdigel

Beregn massen av jorda etter oppvarming/gløding:

mglødet jord=mglødet jord + digel-mdigel

Beregn glødetap i prosent:

mvåt jord-mglødet jordmvåt jord·100 %

Jordprofil

Organismene i jorda – utdriving med lys

For å drive ut inaktive dyr som befinner seg blant blader på bakken og i jorda, kan vi bruke lys. Vi plasserer ei lampe over materialet, og når denne lyser, vil dyrene etter hvert trekke nedover og vekk fra lyset, inntil de faller gjennom nettingen og ned i glasset med konserveringsvæske. Denne formen for utdriving kombineres ofte med sålding ved at man legger materialet fra såldposen i trakten og deretter skrur på lyset.

Framgangsmåte

  1. Sett opp utstyret som vist på figuren.

  2. Legg materialet på rista som ligger i trakten.

  3. Skru på lampa.

  4. Ta vare på smådyrene som faller ned i spriten, og forsøk å artsbestemme dem. Undersøk om det er forskjeller på hvilke dyr dere finner i prøver tatt på ulike steder.

Næringsinnhold

Det er mulig å vurdere næringsinnholdet i jorda indirekte ved å se på forekomsten av enkelte plantearter:

Krav til næring

Eksempler på plantearter

lite næringskrevende

myk kråkefot, stri kråkefot, røsslyng, tyttebær, blåbær, krekling, skogstjerne, linnea, smyle, tepperot

middels næringskrevende

skogsnelle, einstape, hengeving, liljekonvall, hengeaks, skogstjerneblom, hvitveis, skogstorkenebb, gjøkesyre

næringskrevende

firblad, ballblom, blåveis, myske

Hvis dere vil ha kvantitative (tallfestede) verdier på næringsinnhold, kan dere bruke analysesett til dette formålet eller sende inn prøvene til et laboratorium som analyserer jordprøver.

Til feltrapporten

  • Presenter resultatene fra undersøkelsene dere har gjort.

  • Bruk resultatene og fagstoff til å diskutere hvordan forholdene i jorda påvirker planter og dyr.

Kilder

Høgskolen i Innlandet. (u.å.). 1. Måle feltkapasitet. Hentet 18. mai 2021 fra https://www.inn.no/prosjektsider/potteforsoek/metode/brukermanualer/1-maale-feltkapasitet

Norsk institutt for bioøkonomi. (2017, 23. oktober). Organisk materiale. Hentet 19. mai 2021 fra https://www.nibio.no/tema/jord/organisk-avfall-som-gjodsel/organisk-materiale

Norsk Landbruk. (2018, 12. april). Slik tar du jordprøver. Hentet 18. mai 2021 fra https://www.norsklandbruk.no/article/slik-tar-du-jordprover/