Torvmoser dekker nesten 10 % av Norges areal og kan holde på mer enn 25 ganger sin egen tørrvekt i vann. Torva i verdens myrer binder 550 milliarder tonn karbon. Torvmosene har med andre ord viktige roller som flombuffer og klimastabilisator, og kan brukes til mangt.
Myrlandskap i Nesådalen. Bilde: Kristin Bøhle / CC BY-SA 4.0
Det finnes cirka 50 arter av torvmose i Norge, og flere hundre totalt.
Torvmosene produserer et stoff, sphagnan, som er svakt antibiotisk. Det fører til at forråtnelsesbakterier ikke kan bryte ned de døde plantedelene i myra. Myra vokser derfor litt hvert år og danner torv.
Det tar minst 1000 år å bygge opp en meter torv.
Torvmose brukes og har blitt brukt til:
Såromslag: Tørket torvmose er svært absorberende, og det bakteriedrepende stoffet sphagnan, som torvmosen produserer, gjør at man kan unngå infeksjoner, og at sår gror fortere. Under første verdenskrig brukte den britiske hæren en million torvomslag per måned til sine soldater. Slike omslag var spesielt nyttige siden man ennå ikke hadde penicillin.
Bleier: Torvmosen er egnet både fordi den har evne til å ta opp væske, og fordi den har antibakteriell effekt.
Torvtørking. Bilde: Ukjent / Offentlig eie
