Ekstracellulær matriks – nettverk rundt cellene
Dyreceller har ingen ytre cellevegg, men er omkranset av et nettverk med proteiner og karbohydrater som har fått navnet ekstracellulær matriks.
Begrepet ekstracellulær matriks er satt sammen av to ord som er beskrivende for begrepet:
ekstracellulær, som betyr "utenfor cellen"
matriks, som er et element som holder andre strukturer på plass
Mange av proteinene som inngår i ekstracellulær matriks, har en tau- eller trådformet struktur og kalles gjerne fiberdannende proteiner. Eksempler på slike proteiner er kollagen og elastin, som bidrar til å bygge opp hud, hår og sener. I tillegg til fiberdannende proteiner består ekstracellulær matriks av flere andre proteiner og karbohydrater som gir nettverket en geléaktig konsistens. Ekstracellulær matriks er en viktig struktur som bidrar i kommunikasjon mellom celler, og som beskytter og binder sammen de ulike cellene i en organisme.
Glykokalyks – slimlag som gir beskyttelse
I tillegg til ekstracellulær matriks har dyrecellene et slimlag som dekker utsiden av cellemembranen. Dette slimlaget, som kalles glykokalyks, bidrar til beskyttelse og fungerer som cellens fingeravtrykk.
Slimlaget er rikt på karbohydrater som er bundet til proteiner (glykoproteiner) og lipider (glykolipider) som sitter på cellemembranens overflate. Celler som er av samme type, kan gjenkjenne hverandre basert på proteinene i slimlaget, og de vet dermed hvem de kan samarbeide med.
Immunsystemet bruker glykokalyks blant annet til å skille mellom kroppens egne celler, fremmede celler og infiserte celler. Immunsystemet oppdager infiserte celler ved at de infiserte cellene presenterer fragmenter av inntrengerens proteiner på sin egen celleoverflate.
Flageller og cilier for bevegelse
Noen dyreceller har bevegelige ytre strukturer kalt flageller (svingtråder) eller cilier (flimmerhår). Dette er avlange hårliknende utbuktninger av cellemembranen. Når det er en eller to strukturer med litt lengde, kaller vi dem flageller, mens mange korte strukturer kalles cilier.
I luftveiene hos pattedyr er epitelcellene dekket med cilier som sørger for at slim og partikler beveger seg oppover. Ellers har sædceller og mange encellede alger og protozoer flageller som er viktige for at cellene skal kunne bevege seg rundt.
