Fagartikkel

Sammendrag – økologi

Dette sammendraget gir deg oversikt over det viktigste fagstoffet i emnet økologi.

Landskap med mange dyr og planter. Illustrasjon. — Bilde: Thomas Bedin / CC BY-NC-SA 4.0

Økologi

Tre sirkler med henholdsvis ett gråspurvindivid, tre gråspurver som utgjør en populasjon, og mange ulike organismer som rev, gråspurv, ørret, ravn, grantre, gress, marihøne og sopp, som til sammen utgjør et økologisk samfunn. Sirklene er plassert oppå en bakgrunn som forestiller et naturlandskap. Illustrasjon. — Bilde: Thomas Bedin / CC BY-NC-SA 4.0

I økologien studerer vi hvordan organismer påvirkes av hverandre, og hvordan de inngår i et samspill med miljøet de lever i. Vi kan studere dette samspillet på ulike nivåer:

Individ: Et individ er én enkelt organisme.
Art: To individer tilhører samme art hvis de kan få forplantningsdyktig avkom sammen.
Populasjon: Individer av samme art som lever innenfor samme område, utgjør en populasjon.
Samfunn: Et samfunn omfatter alle levende organismer innenfor et område.
Økosystem: Et økosystem består av alle de levende organismene og det miljøet de lever i, innenfor et avgrenset område.

Abiotiske faktorer

Ikoner som forestiller jordsmonn, fjell, regnsky, kanin, virus, gress og rev er knyttet sammen med piler for å vise hvordan abiotiske og biotiske faktorer påvirker hverandre. Illustrasjon. — Bilde: Thomas Bedin / CC BY-NC-SA 4.0

Abiotiske faktorer er de ikke-levende faktorene:

Vær og klima:
Faktorer som vind, temperatur, nedbør og innstråling fra sola har stor påvirkning på organismene i et område, enten direkte eller indirekte.
Jordsmonn:
Jordsmonn er alt løsmateriale som ligger over fast fjell. Jordsmonn gir feste til planterøttene, og innholdet av vann og næring har sammen med pH stor betydning for plantenes vekst og utvikling. Jordsmonnet er dessuten leveområdet til mange bakterier og virvelløse dyr.
Terrengforhold:
Terrengforhold dreier seg om hvordan terrenget er utformet, hvor bratt det er, og hvilken himmelretning det heller mot. Dette påvirker blant annet temperatur og jordsmonn på en lokalitet, og hvor utsatt organismene er for vind eller bølger.
Forstyrrelser:
Noen endringer er plutselige, som skogbrann, hogst og skred, og de kan forandre et økosystem i løpet av kort tid. Andre endringer skjer langsomt, for eksempel fordi bølger slår mot steinene i fjæra, eller planterøtter bryter opp berggrunnen.

Biotiske faktorer

Biotiske faktorer er den effekten de levende faktorene har:

Konkurranse

Konkurranse oppstår når individer innenfor en art eller fra ulike arter utnytter de samme ressursene:

Intraspesifikk konkurranse er når individer av samme art konkurrerer med hverandre.
Interspesifikk konkurranse er når ulike arter konkurrerer.

Habitat og nisje

Todelt figur der den ene delen viser et landskap med trær, ku, bikube, gress og gråspurver. Dette er habitatet til gråspurvene. Den andre delen av figuren viser en gråspurv omgitt av korn, flue, frø og en bille. Dette er nisjen til gråspurven. Illustrasjon. — Bilde: Thomas Bedin / CC BY-NC-SA 4.0

Et habitat er leveområdet til en art. Nisje handler om hvordan arten utnytter ressursene i leveområdet. Nisjen er summen av alle miljøfaktorer og ressurser.

Predasjon og nedbryting

Alle organismer må skaffe seg energi og næringsstoffer. Grønne planter omdanner energi fra sollyset og får næringsstoffer fra jorda. Andre organismer må enten spise andre (predasjon) eller bryte ned dødt organisk materiale:

Planteetere spiser planter.
Kjøttetere spiser dyr.
Altetere spiser både planter og dyr. Fordi altetere kan utnytte mange ulike typer ressurser, kalles de generalister.
Nedbrytere lever av dødt organisk materiale og fører næringsstoffene tilbake i kretsløpet.

Symbiose

Symbiose vil si at to ulike arter er knyttet tett sammen i et samliv som påvirker dem i varierende grad:

Mutualisme: Begge parter har nytte av samlivet.
Kommensalisme: Den ene parten har fordel av samspillet. Den andre påvirkes verken positivt eller negativt.
Parasittisme: En organisme snylter på en annen.