Konkurranse og nisjefordeling

Intraspesifikk konkurranse er når individer av samme art konkurrerer med hverandre om for eksempel plass eller næring. Denne konkurransen er viktig for naturlig seleksjon: Den genetiske variasjonen i en populasjon gir individene litt ulike egenskaper. De som er best tilpasset, har størst sjanse for å overleve og formere seg.

Dyr konkurrerer også om partnere. Det kan føre til evolusjon av karaktertrekk som bare har til hensikt å gjøre inntrykk på en partner. Dette kalles seksuell seleksjon. Kjente eksempler er de flotte og fargerike fjærene hos påfugler og de store gevirene hos enkelte hjortedyr.

En arts nisje beskriver hvordan arten utnytter ressursene, og hvilke miljøfaktorer den er avhengig av (artens "rolle" eller "jobb"). Når ulike arter i samme område utnytter de samme ressursene, vil det oppstå konkurranse mellom artene. Dette kalles interspesifikk konkurranse. Dersom ingen av artene "jenker seg", vil en slik nisjeoverlapping kunne føre til at den ene arten utkonkurrerer den andre. Dette kalles Gauses konkurranseprinsipp.

Et annet mulig utfall er at de to konkurrerende artene fordeler ressursene på en slik måte at de kan leve sammen. En slik nisjeoverlapping kan sørge for at artene over tid utvikler seg i forskjellig retning og kan utnytte ulike deler av nisjen som i utgangspunktet var felles.

Konkurranse mellom to arter kan føre til at artene bare kan utnytte en del av de mulige ressursene. Den fundamentale nisjen er den nisjen arten kan utnytte dersom den får være helt i fred og slipper å konkurrere med andre om næring, lys og andre nødvendige ressurser. Den realiserte nisjen er den delen av den fundamentale nisjen som arten ender opp med å utnytte når den må konkurrere med andre arter om de samme ressursene. Den realiserte nisjen er alltid smalere enn den fundamentale nisjen.

Generalister trives bra under mange betingelser og kan bruke mange ulike ressurser. De finnes i en rekke forskjellige habitater og har vide økologiske nisjer. En generalist er ikke så sårbar for endringer i miljøet, siden den kan klare seg under ulike miljøforhold.

Geitrams er en generalist. Den vokser både i ur, i veikanter og på hogst- og brannflater, og den er vanlig over hele landet. Den kan også vokse nokså høyt: over 1500 moh. Når det gjelder dyr, er det ofte et variert kosthold som er avgjørende.

Spesialister har svært bestemte krav til miljøet, og utbredelsen deres blir dermed mer begrenset. De har smale økologiske nisjer. Spesialister er særlig sårbare for endringer i miljøet, men de er samtidig svært konkurransedyktige i det miljøet de er tilpasset.

Dyr som bare spiser én type mat, er spesialister. Det samme gjelder planter som bare vokser i kalkholdig jord, eller som bare kan pollineres av én bestemt insektart. Møkkmoser og lemenmoser er også spesialister. De har spesialisert seg på å leve på henholdsvis avføring fra ulike planteetere (ofte elg) og dyrekadavre (ofte lemen).