Vær og klima
Vær er fenomener som regn, vind og sol som gjerne endrer seg fra dag til dag, mens klima er et gjennomsnitt av været i et område over tid (20–30 år). Mange områder i Norge ligger i en såkalt temperert klimasone. Over tid har de et vær som er typisk for området, men fra dag til dag kan det være veldig forskjellig vær, alt etter hvor du befinner deg innenfor dette området.
Grønne planter bruker sollyset til å drive fotosyntese. Hvor mye sollys en plante får til enhver tid, avhenger av tid på døgnet og tid på året. Dette er en forutsigbar variasjon som plantene har tilpasset seg gjennom evolusjon. Solinnstrålingen påvirkes også av høyde over havet og helningsgrad på terrenget der planten vokser.
Skyggeplanter trives med lite lys
Noen planter er såkalte skyggeplanter. De har blader som er tilpasset habitatet ved at de kan utnytte solinnstrålingen mer effektivt enn planter som trives i fullt sollys. I tillegg kan planter oppleve uforutsigbare hendelser, som at en annen plante vokser og skygger for den. I slike tilfeller kan enkeltblader utvikle seg på en annen måte enn de andre bladene på planten.
Lyset styrer atferden
Endringer i daglengde (og tilgang på lys) gir signaler til både dyr og planter som gjør at de setter i gang blomstring, skifter farge på pels og fjærdrakt, våkner opp fra dvalen og starter vandringer til beiteområder.
I havet styrer også lyset mye av atferden til organismene. Artene flytter seg oppover og nedover i vannmassene for å kunne oppholde seg der lysforholdene er gunstigst, med tanke på både å få tak i mat og å beskytte seg mot å bli spist.
Planter og dyr opplever vekslende temperaturer gjennom døgnet og gjennom året. Temperaturen påvirkes av innstrålingen fra sola og høyden over havet. Siden høyden over havet er konstant, er det forhold som mengden innstråling og vind som gir variasjoner gjennom dagen og året.
Temperaturen avtar med høyden
Når vi beveger oss fra havnivå og oppover i terrenget, synker gjennomsnittstemperaturen med omtrent 0,6 grader for hver 100. meter med stigning. Hvis vi ser bort fra alle andre faktorer, vil planter og dyr som lever høyt over havet, oppleve lavere temperaturer enn de som lever på lavere høyder.
I havet eller i en innsjø vil det være motsatt. Det meste av innstrålingen fra sola blir absorbert i de øvre lagene, og temperaturen (og tilgangen til lys) synker når vi beveger oss nedover i vannmassene.
Tilpasninger til temperatur
Temperaturen påvirker hvor effektiv fotosyntesen hos plantene er, men den største utfordringen for plantene er temperaturer under frysepunktet. Cellene består av mye vann, og når vannet fryser, dannes det spisse iskrystaller som utgjør en trussel mot disse cellene. Planter har ulik toleranse for lave og høye temperaturer, og dette påvirker i stor grad utbredelsen til artene. Knopper hos trær som vokser i vårt tempererte klima, kan klare temperaturer ned i –40–50 grader, men enkelte planter fra tropiske klimasoner kan få kuldeskader selv om temperaturen er såpass høy som 10 grader.
Dyr påvirkes av temperaturen i omgivelsene ved at energiomsetningen går langsommere når det er kaldt. De har en rekke strategier for å håndtere både lave og høye temperaturer. Virvelløse dyr, fisk, krypdyr og amfibier har omtrent samme kroppstemperatur som temperaturen i omgivelsene og blir dermed veldig påvirket av denne. Mange av disse dyrene går i dvale når det blir for kaldt i været.
Dyr som har høyere kroppstemperatur enn omgivelsene, er avhengige av å spise ofte for å opprettholde kroppstemperaturen. Om vinteren kan det være utfordrende å få tak i nok mat, spesielt for planteetere. Pels, fjær og fett er noen løsninger som isolerer og reduserer varmetapet. Dyr kan også oppsøke områder som har et gunstig mikroklima i le av vær og vind, eller søke sammen i grupper for å holde varmen.
Vind påvirker plantenes vekst og utvikling. Det har stor betydning om en plante vokser på et utsatt sted, for eksempel på en topp, eller om den vokser i ly av vinden i et søkk eller på lesiden av en ås. Vinden kan påvirke formen til planter, og både dyr og planter merker den nedkjølende effekten vinden har.
Vinden kan kjøle ned både planter og dyr, og den kan påvirke veksten hos planter. Ved kysten kan vind føre med seg salt og sjøvann inn over land og gjøre forholdene vanskelige for mange planter. Vinden er imidlertid også helt nødvendig for de plantene som formerer seg ved vindpollinering eller sprer frøene sine ved hjelp av vinden.
Både vegetasjon og terrengforhold påvirker vindforholdene i et område. Det er stor forskjell på å det leve i ly for vinden i en skog og det å leve utsatt for vind på en åpen slette eller en fjelltopp. Langs kysten skaper vinden bølger. Organismer som lever her, må være tilpasset tøffe forhold.
Terrengforhold dreier seg om hvordan terrenget er utformet, hvor bratt det er, og hvilken himmelretning det heller mot. Dette påvirker blant annet temperatur og jordsmonn på en lokalitet, og hvor utsatt organismene er for vind eller bølger.
Mikroklima – veldig lokalt klima
Når vi studerer enkeltindivider og -populasjoner, er vi interessert i forholdene akkurat der de oppholder seg. Lysforhold, temperatur, eksponering for vind og andre faktorer i dette begrensede området utgjør organismens mikroklima.
I felt
Når dere er ute på feltarbeid, kan dere
måle innstråling fra sola
måle vindstyrke og -retning
måle temperatur
finne ut hvor høyt over havet området ligger
beskrive terrengforholdene i området
måle helningsgrad og bestemme helningsretning på voksestedet
måle dybde og vannhastighet, og undersøke bunnforhold i elva eller bekken
undersøke hvordan plantesamfunn er tilpasset terrengforholdene i ekskursjonsområdet
Universitetet i Oslo. (2019, 23. april). Planter om vinteren. Hentet 2. mars 2021 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/p/planter-om-vinteren.html