Hopp til innhold

Fagstoff

Vær og klima

Vær og klima er faktorer som vind, temperatur, nedbør og innstråling fra sola. Disse faktorene har stor påvirkning på organismene i et område, enten direkte eller indirekte.
Nedsnødd moskusflokk. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Hva er vær og klima?

Vær er fenomener som regn, vind og sol som gjerne endrer seg fra dag til dag, mens klima er et gjennomsnitt av været i et område over tid (20–30 år). Mange områder i Norge ligger i en såkalt temperert klimasone. Over tid har de et vær som er typisk for området, men fra dag til dag kan det være veldig forskjellig vær, alt etter hvor du befinner deg innenfor dette området.

Verdenskart hvor ulike deler av verden har fått farge ut fra hvilken klimasone de ligger i. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Lys – innstråling fra sola

Grønne planter bruker sollyset til å drive fotosyntese. Hvor mye sollys en plante får til enhver tid, avhenger av tid på døgnet og tid på året. Dette er en forutsigbar variasjon som plantene har tilpasset seg gjennom evolusjon. Solinnstrålingen påvirkes også av høyde over havet og helningsgrad på terrenget der planten vokser.

Vinter- og sommerlandskap der sola står i ulik høyde over horisonten. Solstrålene er markert med gule streker, og området på jordoverflaten som treffes av solstråler, er tegnet som en gul oval og en gul sirkel. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu
Plante med hvite blomster og grønne, kløveraktige blader vokser inntil grantrestamme. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Skyggeplanter trives med lite lys

Noen planter er såkalte skyggeplanter. De har blader som er tilpasset habitatet ved at de kan utnytte solinnstrålingen mer effektivt enn planter som trives i fullt sollys. I tillegg kan planter oppleve uforutsigbare hendelser, som at en annen plante vokser og skygger for den. I slike tilfeller kan enkeltblader utvikle seg på en annen måte enn de andre bladene på planten.

Lyset styrer atferden

Endringer i daglengde (og tilgang på lys) gir signaler til både dyr og planter som gjør at de setter i gang blomstring, skifter farge på pels og fjærdrakt, våkner opp fra dvalen og starter vandringer til beiteområder.

I havet styrer også lyset mye av atferden til organismene. Artene flytter seg oppover og nedover i vannmassene for å kunne oppholde seg der lysforholdene er gunstigst, med tanke på både å få tak i mat og å beskytte seg mot å bli spist.

Temperatur

Planter og dyr opplever vekslende temperaturer gjennom døgnet og gjennom året. Temperaturen påvirkes av innstrålingen fra sola og høyden over havet. Siden høyden over havet er konstant, er det forhold som mengden innstråling og vind som gir variasjoner gjennom dagen og året.

Temperatur på Otta i perioden april 2020 til april 2021. Graf.
Åpne bilde i et nytt vindu

Temperaturen avtar med høyden

Når vi beveger oss fra havnivå og oppover i terrenget, synker gjennomsnittstemperaturen med omtrent 0,6 grader for hver 100. meter med stigning. Hvis vi ser bort fra alle andre faktorer, vil planter og dyr som lever høyt over havet, oppleve lavere temperaturer enn de som lever på lavere høyder.

I havet eller i en innsjø vil det være motsatt. Det meste av innstrålingen fra sola blir absorbert i de øvre lagene, og temperaturen (og tilgangen til lys) synker når vi beveger oss nedover i vannmassene.

Gradestokker viser at temperaturen i Oslo (23 meter over havet) er 0 grader celsius, mens temperaturen på toppen av Galdhøpiggen (2469 meter over havet) er 0 grader celsius. En rødrev står ved bunnen av et fjell på høyde med Oslo, mens en annen rev står på toppen av fjellet i samme høyde som Galdhøpiggen. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Tilpasninger til temperatur

Temperaturen påvirker hvor effektiv fotosyntesen hos plantene er, men den største utfordringen for plantene er temperaturer under frysepunktet. Cellene består av mye vann, og når vannet fryser, dannes det spisse iskrystaller som utgjør en trussel mot disse cellene. Planter har ulik toleranse for lave og høye temperaturer, og dette påvirker i stor grad utbredelsen til artene. Knopper hos trær som vokser i vårt tempererte klima, kan klare temperaturer ned i –40–50 grader, men enkelte planter fra tropiske klimasoner kan få kuldeskader selv om temperaturen er såpass høy som 10 grader.

Dyr påvirkes av temperaturen i omgivelsene ved at energiomsetningen går langsommere når det er kaldt. De har en rekke strategier for å håndtere både lave og høye temperaturer. , fisk, krypdyr og amfibier har omtrent samme kroppstemperatur som temperaturen i omgivelsene og blir dermed veldig påvirket av denne. Mange av disse dyrene går i dvale når det blir for kaldt i været.

Hoggorm med tunga ute ligger på bakken i lyngen. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Dyr som har høyere kroppstemperatur enn omgivelsene, er avhengige av å spise ofte for å opprettholde kroppstemperaturen. Om vinteren kan det være utfordrende å få tak i nok mat, spesielt for planteetere. Pels, fjær og fett er noen løsninger som isolerer og reduserer varmetapet. Dyr kan også oppsøke områder som har et gunstig mikroklima i le av vær og vind, eller søke sammen i grupper for å holde varmen.

Vind

Vind påvirker plantenes vekst og utvikling. Det har stor betydning om en plante vokser på et utsatt sted, for eksempel på en topp, eller om den vokser i ly av vinden i et søkk eller på lesiden av en ås. Vinden kan påvirke formen til planter, og både dyr og planter merker den nedkjølende effekten vinden har.

Løvetann sprer frøene sine. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Vinden kan kjøle ned både planter og dyr, og den kan påvirke veksten hos planter. Ved kysten kan vind føre med seg salt og sjøvann inn over land og gjøre forholdene vanskelige for mange planter. Vinden er imidlertid også helt nødvendig for de plantene som formerer seg ved vindpollinering eller sprer frøene sine ved hjelp av vinden.

Både vegetasjon og terrengforhold påvirker vindforholdene i et område. Det er stor forskjell på å det leve i ly for vinden i en skog og det å leve utsatt for vind på en åpen slette eller en fjelltopp. Langs kysten skaper vinden bølger. Organismer som lever her, må være tilpasset tøffe forhold.

Terrengforhold

Tverrsnitt av landskap med en slette, to fjell og ei elv mellom dem. Ei sol, en regnsky og piler symboliserer vær. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Terrengforhold dreier seg om hvordan terrenget er utformet, hvor bratt det er, og hvilken himmelretning det heller mot. Dette påvirker blant annet temperatur og jordsmonn på en lokalitet, og hvor utsatt organismene er for vind eller bølger.

Mikroklima – veldig lokalt klima

Når vi studerer enkeltindivider og -populasjoner, er vi interessert i forholdene akkurat der de oppholder seg. Lysforhold, temperatur, eksponering for vind og andre faktorer i dette begrensede området utgjør organismens mikroklima.

I felt

Når dere er ute på feltarbeid, kan dere

  • måle innstråling fra sola

  • måle vindstyrke og -retning

  • måle temperatur

  • finne ut hvor høyt over havet området ligger

  • beskrive terrengforholdene i området

  • måle helningsgrad og bestemme helningsretning på voksestedet

  • måle dybde og vannhastighet, og undersøke bunnforhold i elva eller bekken

  • undersøke hvordan plantesamfunn er tilpasset terrengforholdene i ekskursjonsområdet

Kilde

Universitetet i Oslo. (2019, 23. april). Planter om vinteren. Hentet 2. mars 2021 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/p/planter-om-vinteren.html

CC BY-SASkrevet av Thomas Bedin.
Sist faglig oppdatert 26.04.2021

Læringsressurser

Økologi