Se først kortfilmen Det er lov å si nei. Filmen varer i 14 minutter.
Det kan være nyttig å reflektere litt over filmens handling før du begynner å jobbe med oppgavene:
Hva er det filmen ønsker å fortelle oss?
Er handlingen i filmen er realistisk?
Oppgave 1. Gruppepress og grensesetting
Beskriv kort hva som menes med gruppepress. Kom gjerne med eksempler.
Kan du finne scener fra filmen der Jane, Simen eller noen av de andre utsettes for gruppepress?
Hvorfor tror du filmen har fått tittelen Det er lov å si nei? Begrunn svaret ditt.
Drøft denne påstanden: Mange ungdommer opplever i dag press forårsaket av sosiale medier, TV-serier og klassemiljø.
Oppgave 2. Identitet og selvfølelse
Reflekter over hvorfor Jane tror det er så viktig å ligge med Simen, selv om det er tydelig at hun ikke vil.
Hva tror du hadde skjedd med Janes selvfølelse dersom hun ikke hadde fulgt sine egne grenser, men gitt etter for press.
Diskuter sammen i klassen om det er en sammenheng mellom identiteten til ungdommer og selvfølelsen deres.
Oppgave 3. Forventninger til kjønn
Filmen Det er lov å si nei er skrevet og regissert av filmskaper Aurora K. Nossen. Hun laget filmen som et resultat av debatten rundt TV-serien Sigurd fåkke pult. Nossen opplevde tittelen på TV-serien som støtende og skrev et debattinnlegg om dette i Aftenposten.
Hva er det med tittelen Sigurd fåkke pult hun mener er støtende, og hvilke argumenter har hun for at en slik språkbruk degraderer jenter?
Er du enig eller uenig med Nossen? Begrunn svaret ditt.
Oppgave 4. Ungdomsklubb-case
Tenk deg at du jobber i en ungdomsklubb der Jane, Simen og resten av ungdommene i filmen pleier å gå. Du snakker ofte med ungdommene og oppdager at det foregår skjult mobbing og gruppepress knyttet til sex og festing.
Reflekter over hvordan du kan snakke med ungdommene om disse temaene på en god måte.
Lag et forslag til et dialogverktøy du kunne brukt i arbeidet på ungdomsklubben.