Egenskapene våre skyldes et samspill mellom arv og miljø. Få egenskaper er påvirket av bare arv eller bare miljø. Epigenetikk er et forskningsfelt som prøver å kartlegge hvordan miljøet kan påvirke hvilke av våre gener som skal være aktive.
Hva bestemmer hvordan vi blir?
I noen tilfeller er arv den viktigste faktoren. For eksempel kommer genet for blodtype alltid til uttrykk, uansett hvordan miljøbetingelsene ellers er. I andre tilfeller spiller miljøet størst rolle. For eksempel er den dialekten vi prater påvirket at det miljøet vi har vokst opp i, mens stemmen i større grad er bestemt av arv.
Summen av alle våre ferdigheter og egenskaper utgjør til sammen vår fenotyp, med andre ord «hvordan vi er». Våre egenskaper kan vi se på som et produkt av arv og miljø.
Løvetannfrø fra en og samme plante kan havne i svært ulike miljøer. På løvetannbildene kan du se en plante som vokser på asfalt, med fare for å bli tråkket på, og en som vokser i godt jordsmonn. De kan ha svært like gener, men de ulike miljøbetingelsene gjør at plantene utvikler seg forskjellig.
Forskning på forekomst av hjerte- og karsykdommer, sukkersyke og flere andre sykdommer hos folkegrupper som bytter miljø og livsstil, har gitt ny kunnskap om betydningen av arv og miljø.
Selv om vi ikke velger genene våre selv, er det mulig å styre miljøet vårt i nokså stor grad. Vi mennesker står overfor valg som om og om igjen bestemmer livsstilen vår og miljøet vårt. Hvis en sofasliter begynner å trene, vil utvalget av gener som er aktive, bli endret. Det er vel riktig å påpeke at de som har god økonomi, har langt flere muligheter til å påvirke sitt miljø gjennom egne valg.
Tvillingforskning og epigenetikk
Eneggede tvillinger har identiske gener. En eggcelle blir befruktet av en sædcelle, og celledelingen skjer på vanlig måte, men plutselig deler celleklumpen seg i to uten at en vet grunnen til det. Eneggede tvillinger er i utgangspunktet helt like fordi de har identisk arvemateriale, men når eneggede tvillinger har ulike egenskaper, er det svært interessant for forskere å kartlegge hvilke miljøpåvirkninger disse to har vært utsatt for. Forskjeller mellom eneggede tvillinger gir svært nyttig informasjon til forskningen som prøver å finne ut hvordan gener blir skrudd av og på.
Tvillingforskningen avslører hvordan omgivelsene påvirker oss som voksne, som barn og til og med før vi blir født. Det at tvillinger deler på den lille trange plassen i livmora, betyr ikke at de har de nøyaktig samme opplevelsene. Hvis én tvilling legger beslag på større del av morkaka enn den andre, vil han få mer næring og vokse fortere. Nyere forskning tyder på at forskjeller mellom tvillinger oppstår i fosterlivet. Med andre ord kan forholdene i livmora påvirke utviklingen senere i livet.
Gener påvirkes av miljøet
er et forskningsfelt som prøver å kartlegge hvordan miljøet påvirker hvilke av våre gener som er aktive og ikke. Vi begynner å forstå at de genene vi er født med, kan endres av livsstil og miljø.
Kromosomer består av DNA-spiraler, som igjen består av gener, men langt fra alle genene er aktive samtidig. De kan for eksempel være dekket til av bestemte proteiner slik at de blir skrudd av. Slike epigenetiske faktorer kontrollerer aktiviteten til genene våre.
Sammenlignende eksempler
Forholdet mellom DNA-sekvensene og epigenetiske faktorer ligner på forholdet mellom notetegn og orkesterdirigenten. På samme måte som dirigenten i et orkester styrer hvilke instrumenter som skal spille, og hvor høyt de skal spille til enhver tid, vil epigenetiske faktorer styre hvilke gener som skal være aktive, og hvilke som skal slås av. Akkurat som forskjellige dirigenter lager forskjellige utgaver av det samme musikkstykket, kan epigenetiske faktorer frambringe forskjellig utseende eller oppførsel på grunnlag av det samme arvematerialet.
ADHD
Det er svært sjelden at bare den ene tvillingen har ADHD. I minst 80 prosent av tilfellene vil begge tvillingene ha ADHD hvis den ene har det. Arveanleggene spiller en meget viktig rolle, men gener gir ikke hele forklaringen. Miljøpåvirkninger i en svært tidlig fase, som fødselsproblemer og blodtilførsel i fosterlivet, er faktorer som det forskes på. Tvillingen Daniel fikk tidlig diagnosen ADHD. Han var svært aktiv og pratet i ett sett, mens broren Dillon var stille, svært forsiktig og tenkte mye.
Etter å ha forsket på flere lignende tvillingpar fant forskerne små forskjeller i en bestemt del av hjernen. Det kan tyde på at informasjonsstrømmen i hjernen er påvirket av at dette området er mindre hos dem som har ADHD. Det ser ut som at hårfine forskjeller i omgivelsene, selv før vi blir født, kan bidra til å forme oss til den personen vi blir.
Fakta om ADHD fra Folkehelseinstituttet..
Seksuell orientering
Her raser debatten videre, selv om tvillingforskere på andre områder ser ut til å komme til enighet. Mark og John er eneggede tvillinger. De håper å få svar på den eneste slående forskjellen mellom dem. Den ene er homofil, og den andre er heterofil. De var alltid sammen i oppveksten, var med på de samme aktivitetene og hadde de samme vennene.
Forskning viser at eneggede tvillinger oftere deler seksuell legning enn toeggede tvillinger. Dette antyder at en arvelig komponent har betydning, men om genene bestemte alt, ville de eneggede tvillingene hatt samme seksuelle legning.Det er opplagt at det er noe annet som virker inn.
Forskning på eneggede tvillinger med forskjellig seksuell legning viser hittil at det kommer mindre an på hvilke gener du har, enn på hvilke gener du bruker (gener som er aktive). Det ser ut som om tvillingene har fått skrudd av og aktivert ulike gener. Forskningen er ennå på et tidlig stadium, og forskerne leter etter gener som styrer seksuell legning, men vet fremdeles ikke hvilke gener de leter etter.