Ivar Aasen – Språkmann, dikter og påvirker

Les om Ivar Aasen og landsmålet. Gjør oppgavene.

1. Hvorfor var språkspørsmålet også et spørsmål om demokrati for Aasen?

2. Hvorfor mente Aasen at det var eliten i landet, som skrev dansk, som måtte endre språkvanene sine – ikke folk flest?

3. På hvilken måte kunne et skriftspråk basert på norske dialekter bidra til sosial utjevning?

4. Hvorfor var det et pedagogisk problem at dansk var det offisielle skriftspråket i Norge?

5. Kan man hevde at Ivar Aasen var en opplysningsmann? Begrunn svaret ditt.

6. Hvilke tanker fra nasjonalromantikken kan man finne igjen i språkarbeidet til Aasen?

Aasen skrev for et meste på dansk riksmål, men for å vise det nye skriftspråket i praksis, skrev Ivar Aasen også dikt på landsmål. Disse dikta tar ofte utgangspunkt i det særegent norske – hvordan nordmannen lever og bor.

Les diktet " Nordmannen" og svar på disse spørsmålene:

1. Hvorfor tror du det var viktig for Ivar Aasen å vise det nye skriftspråket i praksis?

2. Hvordan skiller språket Ivar Aasen skriver, seg fra måten vi skriver nynorsk på i dag? Se for eksempel på

   1. bestemt form flertall av hunkjønnssubstantiv, for eksempel substantivet "Tuft"

   2. preteritum av såkalte a-verb, for eksempel verbet "å leike"

   3. perfektum partisipp av verb, for eksempel verba "å fenge" og "å grave"

3. Hvilket grammatisk kjønn har ordet "rydning" i moderne nynorsk? (Slå gjerne opp på ordbok.uib.no)

   • Hvordan skrev Aasen ordet?

   • Hvilket kjønn har dette ordet i Aasens dikt?

4. Skriv diktet om til moderne nynorsk.

1. Ivar Aasen var sin tids store "påvirker". Hvis Aasen levde nå – hva hadde han kalt seg i sosiale medier?
2. Tror du han ville skrevet bokmål, nynorsk eller dialekt i sosiale medier? Bruk faktisk kunnskap om Ivar Aasens språksyn til å begrunne svaret ditt.

3. Vær Ivar Aasen. Post et innlegg der du uttrykker din mening om ett av punkta nedenfor. Innlegget skal være en sammensatt tekst. Du bør kunne forklare hva slags fakta om Aasen du har tatt utgangspunkt i:

   • Politikere foreslår å gjøre sidemålsundervisning valgfritt.

   • En avis skriver at unge i dag er bedre i engelsk enn norsk.

   • Rektoren på en stor østlandsskole nekter sine lærere å bruke a-endinger når de skriver bokmål.

   • NRK har nådd målet om 25 % nynorsk for første gang siden regelen ble vedtatt i 1970.