Hvorfor blei naturen sentral for nasjonsbygginga?

Les teksten til diktet "Gamle Norig" av Ivar Aasen.

Det er flere grunner til at naturen får så stor betydning for utviklinga av norsk nasjonal identitet. For det første var man inspirert av den franske opplysningsfilosofen Jean-Jacques Rousseau (1712–1778). "Tilbake til naturen" var hans motto. Det er naturen, ikke sivilisasjonen, som er best for menneskene. Også innenfor førromantikk og romantikk hadde ekte og uberørt natur ei sentral betydning. Romantikerne fant Gud i naturen, og naturen fikk på den måten en egenverdi. Man var også opptatt av at mennesket formes av den naturen de lever i.

Tanken om naturens særegne verdi blei viktig for de norske nasjonsbyggerne. Ei forklaring på dette er at i Norge hadde vi ikke stort annet enn naturen å være stolte av. Vi hadde ingen mektige katedraler eller vakre slott, men vi har storslått natur.

Så mens andre nasjoner har tradisjoner knyttet til diktning om hovedstaden eller andre sentrale byer, har mye av vår kulturarv vært knyttet til diktning om fjell og hav. Strofer som "Mellom bakkar og berg ut med havet" eller "Furet, værbitt over vannet" er sunget i generasjoner – og framhever at naturen er særegen for vår nasjon.

Et annet viktig aspekt var at Norge skulle framstå som en selvstendig nasjon, ikke som en del av det gamle kongeriket Danmark-Norge. Vår natur, og da særlig de mektige fjellandskapene på Vestlandet og i Nord-Norge, er fundamentalt forskjellig fra det pannekakeflate danske landskapet. Slik er naturen med på å understreke det særegent norske.

Fokuset på norsk natur som noe særegent startet altså allerede på 1800-tallet. I markedsføringen av Norge som turistnasjon er det fremdeles ofte den særegne norske naturen man framhever. Fjell, fjorder og fosser pryder forsida på turistbrosjyrene og har blitt et norsk varemerke.

Norsk natur blir også brukt i markedsføring av norske produkter. Freias kuer beiter på saftige norske setervoller, og tranen vi drikker, er lagd av torsk som har svømt i norsk ishavsvann.