Idéer og idéutvikling
Du har sikkert erfart hvor vanskelig det er å fortelle om en drøm. Når du setter ord på en drøm, kommer ofte fortellingen ut forenklet, fargeløs og uten alle detaljene som gjorde den til den fascinerende opplevelsen du får lyst til å dele med andre. Det samme skjer med idéer.
Opplevelsen av å få en idé er strålende, som om ei lyspære tennes inne i hodet. Men idet du skal fortelle noen andre om idéen din, er det som om den mister gløden.
Ordene strekker på et vis ikke til når vi skal beskrive idéer. Det er noe av grunnen til at det å jobbe fram en idé er hardt og tidkrevende, og det er grunnen til at gode idéer sjelden blir utviklet av én person alene. Selv om det også her finnes unntak.
Vitenskapsmenn, smarte oppfinnere og medarbeidere i reklamebyråer jobber alle med idéutvikling. Å tenke ut gode idéer, se sammenhenger som ikke andre ser, og å se muligheten til å videreutvikle idéer er ulike sider ved idéutvikling.
Profesjonell idéutvikling handler om evnen til å formulere og konkretisere idéer og å prøve ut og lande gode løsninger.
Se for deg at du sitter på en lyspartikkel ute i verdensrommet. Lukk gjerne øynene, og bruk fantasien din til å sette deg inn i situasjonen. Hjernen vår er ganske fantastisk, den kan brukes til å forestille seg scener, opplevelser og idéer.
En person som er spesielt kjent for banebrytende idéer, er Albert Einstein. Han brukte mye tid på å tenke seg det umulige, få idéer og se sammenhenger ingen hadde sett før ham. For eksempel forestilte han seg å sitte på en lyspartikkel i verdensrommet, og det hjalp ham med å komme fram til den berømte formelen E = mc2 som forklarer sammenhengen mellom energi, lyshastighet og masse. Einsteins forklaring forteller oss mer enn vi visste fra før om universet, altså om grunnlaget for at det eksisterer mennesker på jorda.
En lignende banebrytende idé, som oppsto for litt over 500 hundre år siden, er at det er sola som er sentrum i vårt univers. Til da hadde de fleste vært overbevist om at det var jorda som utgjorde universets midtpunkt. Men noen få mennesker, blant andre Kopernikus og Galilei, hadde en idé om at jorda gikk i bane rundt sola og roterte rundt sin egen akse. De prøvde på ulike måter å forklare og få andre til å forstå idéen. Det tok mange år og mange konflikter før det ble vanlig å akseptere det kopernikanske verdensbildet.
Klima for utviklingen og etableringen av en idé må være til stede, og idébæreren, enten det er en enkelt person eller et team, må ofte jobbe hardt og systematisk for å bryte gjennom og overbevise andre om at idéen er holdbar. I tillegg må andre politiske og teknologiske rammer gjøre det mulig å omsette idéen i praksis. Trykkpressen til Gutenberg og Tim Berners Lees the World Wide Web er begge revolusjonerende idéer og oppfinnelser som har endret historien.
Et verktøy du mest sannsynlig bruker til hverdags, og som du kanskje ikke tenker så mye over, er kulepennen. Kulepennen ble funnet opp av den ungarske journalisten László József Bíró. Han bet seg merke i at trykksverten tørket raskt på nytrykte aviser. Det gjorde ikke blekket i fyllepenner, som var vanlig å bruke på den tida. Derfor ble det mye søl. Sammen med broren, som var kjemiker, fant han en løsning. En kule i enden av et lite rør ruller mot arket og overfører blekk fra en beholder i pennerøret. Brødrene patenterte oppfinnelsen i Paris i 1931 og i USA i 1943.
I 1945 kjøpte Marcel Bich patentet på kulepennen, han etablerte et selskap for utvikling av mekaniske penner og fikk et profesjonelt team til å utvikle et brukervennlig og kostnadseffektivt design. Et gjennomsiktig, sekskantet rør gjør pennen god å holde i og viser samtidig hvor mye blekk som er igjen. Ved å bruke plast gjorde de pennen lett av vekt og billig å produsere, og de kunne selge den til lav pris. Kula som fordeler blekket, gjorde dessuten at griseri i skrivearbeidet ikke lenger var et problem.
Historien om kulepennen viser at arbeidet med å utvikle en idé, skape et design og gjøre det kjent kan være en langvarig og utholdende prosess, der mange mennesker er involvert. En idé oppstår, deles og registreres kanskje på patentkontoret. Den blir utforsket og testet ut. Noen idéer forkastes, mens andre realiseres og blir en del av hverdagen vår.