Åpenhetsloven

1. juli 2022 fikk vi en ny lov i Norge: åpenhetsloven. Åpenhetsloven skal sørge for at organisasjoner og bedrifter spiller med åpne kort om hvordan de driver virksomheten sin. Den fulle tittelen på loven er "lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold".

Loven skal sørge for at grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold blir ivaretatt. Den blir derfor også kalt menneskerettighetsloven for næringslivet.

Samfunnet har lenge stilt forventninger til næringslivet om å drive sosialt bærekraftig. Det vil si at driften deres ikke skal ha negative konsekvenser for arbeidsforhold og menneskerettigheter.

Begrenset innsyn i virksomhetenes drift – og mangel på konsekvenser av å ikke leve opp til samfunnets forventninger – har ført til at mange virksomheter likevel ikke har prioritert sosial bærekraft. Mange organisasjoner har derfor ment at det er nødvendig å lovfeste disse forventningene.

Ved omtale av sosial bærekraft i klesbransjen har det vært fokus på arbeidsforholdene til tekstilarbeiderne. I bilbransjen og mobilbransjen er det utfordringene knyttet til produksjonen av batterier som har blitt mest belyst.

CC BY-SA

Bilde: Jaber Al Nahian

24. april 2013 kollapset bygningen Rana Plaza i Bangladesh, der fire tekstilfabrikker holdt til. I ulykken døde 1138 arbeidere, og den førte til økt internasjonalt fokus på sikkerheten til arbeidere på tekstilfabrikker. Etter hvert ble det satt mer søkelys på arbeidernes sikkerhet, spesielt for bransjer som inngår i leverandørkjedene til vestlige virksomheter.

Eksempelvis har Amnesty's rapport om migrantarbeidere – som bygget anleggene til fotball-VM i Qatar – bidratt til internasjonal oppmerksomhet omkring anstendige arbeidsforhold i anleggsbransjen.

1. juli 2022 trådte "lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold" (åpenhetsloven) i kraft. Loven tar utgangspunkt i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

§ 1 Lovens formål

Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Begrenset bruk

Bilde: lovdata.no

Alle store norske og utenlandske virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5 og tilbyr produkter i Norge, må følge loven. Om lag 9 000 norske virksomheter vil bli omfattet av loven, og i tillegg vil leverandørene og underleverandørene deres bli berørt.

Loven gjelder først og fremst for næringsvirksomhet og omfatter ikke kommuner og statlige virksomheter som ikke er regnskapspliktige etter regnskapsloven.

Åpenhetsloven gjelder for alle de store virksomhetene vi handler med, som for eksempel H&M, Cubus, Bikbok, Rema 1000, IKEA, Apple, Tesla, Tibber og DNB. Også store virksomheter med høy statlig eierandel, som Equinor, omfattes av åpenhetsloven.

Med åpenhetsloven må virksomheter konkretisere og dokumentere hva de gjør knyttet til sosial bærekraft. Dette krever god innsikt i egen verdikjede.

Kartleggingsplikt

Kartleggingsplikten blir i loven omtalt som plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger. Det vil si at virksomheter skal kartlegge hvordan virksomheten selv påvirker menneskerettigheter og arbeidsforhold, men også hvilken påvirkning leverandørene og samarbeidspartnerne deres har.

De store kjedene i Norge, som selger for eksempel klær eller møbler, har nå en plikt til å kartlegge hele verdikjeden sin – helt ned til arbeidsforholdene til de som lager klærne eller møblene.

Kartleggingen består i å identifisere og håndtere risiko for menneskerettighetsbrudd. Dette er en kontinuerlig prosess med fokus på å forebygge skade på mennesker, miljø og samfunn.

Begrenset bruk

Bilde: Ole Martin Wold

Menneskerettigheter omfatter også urfolks rett til kulturutøvelse. Utbygging av vindkraftanleggene på Fosenhalvøya er et eksempel på brudd på disse menneskerettighetene. Grunnen er at anlegget vil ha negative konsekvenser for samers reindrift. Virksomheter i Norge må i aktsomhetsvurderingene sine dermed også kartlegge eventuelle negative konsekvenser for samenes kulturutøvelse.

Rapporteringsplikt

Virksomheter er etter åpenhetsloven pliktige til å offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene sine innen 30. juni hvert år. Rapporten skal inneholde

• virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner

• opplysninger om negative konsekvenser og vesentlig risiko

• tiltak som virksomheten har iverksatt eller planlegger å iverksette og resultater eller forventede resultater av disse

Informasjonsplikt

CC BY-NC-SA

Bilde: Corbis, NTB scanpix

Virksomheter som omfattes av åpenhetsloven, er pliktige til å gi ut informasjon om hvordan de håndterer faktiske eller mulige negative konsekvenser de har for menneskerettigheter og arbeidsforhold.

Vi kan derfor alle – ved en skriftlig henvendelse – be om informasjon fra aktuelle virksomheter. Svarfristen er etter loven satt til 3 uker.

Lurer du for eksempel på hvordan kobolt, som er brukt i batteriet på iPhonen din, er utvunnet, kan du sende en skriftlig henvendelse til Apple Norge og be om svar.

Hva med arbeidsforholdene i Norge? I flere bransjer har det blitt vanlig å bruke gjestearbeidere. Disse har ikke alltid blitt tilbudt anstendige arbeidsforhold. Med åpenhetsloven er det ikke bare virksomheten som har ansatt gjestearbeiderne som må stå til ansvar, men alle som har dem i verdikjeden sin.

Åpenhetsloven gjør det enklere for oss som forbrukere å ta informerte valg. Med atferden vår kan vi være med på å påvirke virksomheter i riktig retning med hensyn til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Virksomheter har lenge arbeidet med sosial bærekraft, så mange har allerede rutiner for liknende arbeid. Likevel blir det med åpenhetsloven krav om mer systematisk arbeid med grundige aktsomhetsvurderinger. Det krever et system med risikovurdering og bedre måling av effektene av tiltak som iverksettes.

For å kunne følge kravene i åpenhetsloven er det viktig å

• ha gode etiske retningslinjer, som også gjelder leverandører

• jobbe kontinuerlig med oppfølging

• ha gode rutiner for innsyn

Prinsippene i åpenhetsloven må være en del av virksomhetskulturen og godt forankret i ledelsen. Virksomheter må utarbeide klarere definerte roller og ansvarsområder. Det er et krevende, men svært viktig arbeid, der Norge nå kan være i front med å fremme menneskerettigheter i næringslivet.

Begrenset bruk

Bilde: Forbukertilsynet

Forbrukertilsynet er tildelt oppgaven med å veilede om og føre tilsyn med åpenhetsloven. Forbrukertilsynet skal gi virksomheter generelle opplysninger, råd og veiledning i arbeidet med å følge reglene i loven. På nettsidene til Forbrukertilsynet finner vi derfor god informasjon og ulike veiledninger i arbeidet med åpenhetsloven.

Hva skjer med virksomheter som ikke følger åpenhetsloven?

Forbrukertilsynet vil gå i dialog med virksomheter som ikke overholder loven. De har også anledning til å gi ut tvangsmulkter eller overtredelsgebyrer.