Hopp til innhold
Fagartikkel

Prisstrategier

Når en bedrift skal bestemme prisnivået på et produkt, står valget mellom tre ulike prisstrategier: høyere pris enn konkurrentene, den samme prisen som konkurrentene eller lavere pris enn konkurrentene.

Høy pris

En bedrift som velger strategien høy pris, selger til den delen av markedet som har høyest betalingsvillighet. Strategien kalles derfor ofte å skumme fløten.

For å kunne sette en høyere pris enn den gjeldende markedsprisen må produktet ha klare fordeler sammenlignet med konkurrerende produkter. Disse produktfordelene kan være faktisk eller opplevd kvalitet, tilgjengelighet eller enkelhet. En merkevare kan representere en trygghet som kan gjøre kundene mer betalingsvillige.

Mercedes Benz har valgt høyprisstrategien. Produktfordelen beskrives som høy faktisk og opplevd kvalitet. De har bygd opp merkevaren Mercedes til det den er i dag – assosiert med luksus, vellykkethet, trygghet og stil.

Markedsfokusering

Høyprisstrategien kalles også markedsfokusering, for ved å sette en høy pris sikter vi oss inn mot en mindre, bestemt del av markedet. Strategien kan kombineres med høyt reklame- og markedsføringstrykk og kalles da hurtig markedsfokusering. Velger vi en høyprisstrategi med lite markedsføring, snakker vi om sakte markedsfokusering.

Nøytral prisstrategi

Når bedriften velger å sette prisen på samme nivå som konkurrentene, kaller vi det en nøytral prisstrategi. Bedrifter velger denne strategien fordi de vil bruke andre konkurransemidler i markedsføringen av produktet.

Lav pris

En bedrift som velger strategien lav pris, gjør dette for å komme inn på markedet med produktene sine. Strategien kalles derfor ofte for inntrengingsstrategien.

Ved en lavprisstrategi er bedriften avhengig av å selge i store volumer og av å ta markedsandeler fra de andre konkurrentene. For å kunne holde svært lave priser må produsenten også ha lave kostnader, for eksempel færre ansatte, høyere produktivitet eller lavere reklamekostnader.

Dette er en aggressiv strategi som er dyr. Bedriften velger å tjene mindre på hver solgte enhet. Den lave prisen må derfor føre til økt salg, slik at bedriften "tar igjen" det den hadde fått ved å kreve en høyere pris per enhet. Lavprisstrategien kan også lett utløse en priskrig eller andre mottrekk fra konkurrenter som er etablerte, og som har råd til å tjene mindre en periode for å forsvare markedsposisjonen sin.

Markedsspredning

Lavprisstrategien kalles også markedsspredning, for ved å legge seg på en lav pris klarer bedriften å spre produktet sitt effektivt i markedet. Bedriften kan velge å kombinere den lave prisen med et stort markedsføringstrykk. Da snakker vi om hurtig markedsspredning. Velger vi å ha mindre trykk på markedsføringen, kaller vi det for sakte markedsspredning.

Eksempel fra flybransjen

Et eksempel på en bedrift som har valgt lavprisstrategi, er flyselskapet Norwegian. Norwegian var med på å bidra til å endre markedet for flyreiser i Norge ved å endre prisene. Den totale prisen på en flytur er nå satt sammen av selve flyreisen, mat om bord, bagasje, setereservasjon med mer. Som kunde kan du velge bort alle tilleggstjenestene, og på den måten kan du til en viss grad velge din egen pris.

Flyselskapet Flyr ble etablert høsten 2020. De hadde en lavprisstrategi for å trenge inn i flypassasjermarkedet. Flyr er et eksempel på at dette kan være en meget kostbar strategi, for i 2023 ble selskapet begjært konkurs.