Samisk film
Internasjonalt Samisk Filminstitutt
I 2009 ble Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) etablert i i Kautokeino. Med et eget filminstitutt har samiske filmskapere fått muligheten til å søke om økonomisk støtte til egne filmproduksjoner, og antallet samiske filmproduksjoner har økt.
Spillefilmer
Veiviseren (1987), regissert av norsk-samiske Nils Gaup, regnes som den første spillefilmen med nordsamisk tale. Veiviseren er en av få norske spillefilmer som har oppnådd å bli nominert til Oscar-prisen for beste fremmedspråklige film. Filmen fikk også Amandaprisen for beste norske film i 1988.
Nils Gaup har også regissert Kautokeino-opprøret (2008). Denne filmen baserer seg på historiske hendelser som skjedde i 1852, da samiske opprørere angrep handlesmannen, sognepresten og lensmannen i Kautokeino.
Sameblod (2016) er den første spillefilmen med sørsamisk tale. Det er også den første langfilmen som er laget av en kvinne med samisk bakgrunn. Amanda Kernell er en svensk-samisk filmskaper fra Umeå i Sverige. Hun begynte å regissere filmer allerede som 18-åring og har også laget en rekke kortfilmer. Kernells langfilmdebut ble møtt med svært gode kritikker da den hadde verdenspremiere på filmfestivalen i Venezia. Den har siden blitt vist på flere festivaler verden over.
Ellos eatnu – La elva leve (2023) er en fiksjonsfilm som tar utgangspunkt i Alta-saken på 70-tallet. Filmen følger Ester som flytter til Alta for å jobbe som lærervikar. Hun holder sin samiske bakgrunn skjult, men en dag blir hun med fetteren sin til en protestleir hvor de demonstrerer mot regjeringens planlagte bygging av et vannkraftverk i Altaelva. Filmen lærer oss om de historiske begivenhetene, samtidig som man får innblikk i skjebnen til menneskene som ble utsatt for diskriminering.
Biru Unjárga – Føkkings Nesseby (2024) regnes som Norges første samiske ungdomsfilm. Den berører temaer som identitet, oppvekst, familie, språk og sosiale medier. Filmen handler om femtenåringen Elvira som føler at hun ikke passer helt inn i Nesseby (Unjárga). Hun lever i den tro om at hun er halvt samisk og halvt dansk, for moren hevder hun ble gravid på en befruktningsklinikk i Danmark. Når Elviras egentlige samiske far plutselig dukker opp, må hun se på identiteten sin med helt nye øyne.
Kortfilmer
Der flere av de samiske spillefilmene i stor grad handler om hvordan samene opp gjennom historien har blitt utsatt for undertrykking og overgrep fra storsamfunnet, har kortfilmene ofte en annen tematikk.
Det lages alt fra nyskapende musikkvideoer, studentfilmer og kunstfilmer til animasjonsfilmer for barn. Det lages også kortfilmer om samisk identitet og om samisk ungdomskultur.
Tv-serier
Familieserien Ante fra 1970-tallet er det mange forbinder med samiske tv-serier. Det er til nå ikke produsert mange samiske tv-serier, men det kan se ut som at dette er i ferd med å endre seg.
Samenes tid (2018) er en miniserie i tre deler som har som målsetting å øke den allmenne kunnskapen om samene. Serien har svensk tale og er en samproduksjon mellom flere nordiske allmennkringkastere.
Høsten 2018 bestemte NRK seg for å lage en ny samisk tv-serie som sin neste drama-satsing. Det var stor interesse, og over 60 manusutkast kom inn. Blant disse var det dramaserien Heajastallan – Bryllupsfesten som ble plukket ut. Serien hadde verdenspremiere på prestisjefylte Toronto International Film Festival i september 2025 og hadde premiere på NRK 1. januar 2026. Serieskaper Åse Kathrin Vuolab beskriver serien som en kjærlighetserklæring til Kautokeino og bryllupstradisjonene der. Serien handler nemlig om fire dysfunksjonelle søsken som skal arrangere det perfekte samiske bryllupet med 3 000 gjester på rekordtid.