Film om førstehjelp ved nedkjøling og forfrysninger (1:48)

Det er vanlig å skille mellom overfladisk forfrysningsskade og dypere forfrysningsskade.

Overfladisk forfrysningsskade er når personen opplever stikkende smerte. Huden er hvit, kald og stiv. Huden kan beveges frem og tilbake over underlaget. Når huden varmes opp, blir den rød.

Dypere forfrysningsskade er når huden oppleves som følelsesløs. Den er hard og kan ikke lenger beveges fra underlaget. Når huden varmes opp, vil den bli rødlig, og blemmer kan oppstå.

Førstehjelpstiltak ved forfrysninger

Ring 113 ved alvorlig skade eller dersom du er i tvil. Her vil du få veiledning og hjelp.

Ta med personen til et varmt sted med le for vind og kulde.
Fjern våte og trange klesplagg.
Ved forfrysningsskade i armer og ben skal disse holdes høyt.
Varm hender og føtter i din egen armhule eller i lunkent vann. For varmt vann kan skade.
Ansikt og ører kan varmes ved hudkontakt. Oppvarmet tøy kan også benyttes.
Ikke gni frostskadet hud, det kan forverre skaden.
Gi drikke med sukker, gjerne varm drikke.
Har du en steril bandasje tilgjengelig, surr denne forsiktig rundt den frostskadde kroppsdelen.

Du skal vente med å varme forfrysningen dersom

personen må gå selv for å få hjelp. La personen gå dit vedkommende må, først, deretter kan du starte oppvarming.
oppvarming ikke kan gjennomføres helt. Å starte oppvarming for så å bli nedkjølt igjen, gir større skade.

Ved alvorlig nedkjøling kan personen bli bevisstløs, følg instruksene for den første undersøkelsen.

Kilder

Forfrysninger. (2018). I I. Johansen og J. Blinkenberg (red.), Legevakthåndboken. Hentet 12. desember 2019 fra https://www.lvh.no/skader/termiske_skader/forfrysninger

Frostskader. (2018). I T. Johannessen (red.), Norsk Helseinformatikk. Hentet 12. desember 2019 fra https://nhi.no/forstehjelp/akuttmedisin/varmekulde-skader/frostskader/

Siden har flyttet, men du finner den her: