Sosial og følelsesmessig utvikling

Den sosiale utviklingen handler om å lære seg sosial adferd, og å kunne omgås andre mennesker. Det betyr også at vi må forholde oss til de normer og regler som gjelder i samfunnet vårt.

Helt fra fødselen av er barnet et sosialt vesen. Det søker kontakt og er avhengig av andre mennesker rundt seg. Den lille babyen kommuniserer til omverdenen med lyder og bevegelser. Tilknytningen til andre, spesielt mor og far, skjer med kroppskontakt, smil, blikk, imitasjon og at barnet kjenner igjen personer og ting

Det er helt nødvendig for mennesket å oppleve både fysisk og psykisk kontakt med andre. Derfor er det å gi noen et oppmuntrende ord, et smil eller bare et lite tegn på at jeg er her og ser deg, positive gaver å gi til hverandre.

I småbarnsalderen er barns sosiale utvikling avhengig av tydelige, omsorgsfulle og trygge voksne. Barn må oppleve å bli tatt på alvor og bli anerkjent og respektert for dem de er. På denne måten får de tillit til seg selv og det de mestrer, og blir godt rustet til å møte de forventningene som møter dem senere i livet.

Følelsene våre utvikler seg. Måten vi opplever og takler følelser som sorg, sinne, glede og stolthet på, endrer seg med alder og erfaring

• Noen følelser får kroppslige uttrykk, som at man får vondt i magen når man gruer seg til noe.
• Mennesker gir uttrykk for følelser på ulike måter. Noen slår når de blir sinte, mens andre blir stille og trekker seg unna.
• Noen har lett for å gråte og le.
• Noen er flinke til å sette ord på og prate om følelser.

Barn har gjerne sterkere kroppslige reaksjoner og har lettere for å gråte og le, men også som voksne takler vi følelser på ulike måter.

Den følelsesmessige utviklingen handler både om hva vi føler og hvordan vi håndterer de følelsene vi har. Noen ganger kan vi trenge hjelp til å håndtere følelsene våre, men det er viktig å anerkjenne at vi opplever følelser forskjellig og utrykker det ulikt.

Våre sosiale evner utvikles i samspill med andre gjennom hele livet. Vi må lære oss å omgås andre mennesker på en måte som er bra både for oss selv og de andre. Vi må tørre å være oss selv - våge å si hva vi mener, samtidig som vi lar andre komme til orde. I dette spenningsfeltet mellom å gi og ta utvikles deler av den sosiale kompetansen.

Empati er en viktig del av vår sosiale kompetanse. Det er en grunnleggende følelsesmessig evne. Empati er evnen til å sette seg inn i en annen persons følelser og situasjon.

Måten vi ser oss selv på er et resultat av hvilke opplevelser og erfaringer vi gjør oss, og hvilken respons vi får fra omgivelsene. Selvbildet vårt, måten vi oppfatter oss selv på, påvirkes av hvordan vi tenker om oss selv, og hvordan vi tror andre tenker om oss.

Selvtillit handler om hvor stor tro du har på at du kan prestere - enten på skolen, på arbeid eller i sosiale sammenhenger. En persons selvtillit kan variere fra situasjon til situasjon, og følelsen av selvtillit er avhengig av bekreftelse fra andre mennesker.

Det å få bekreftelse på at du gjør en god jobb eller at du er verdifull for den du er gir et godt selvbilde. Det er viktig å være trygg på seg selv, og på at andre respekterer dine holdninger og verdier. Når du er trygg på det, og har en positiv selvfølelse tåler du også utfordringer bedre. Da er det heller ikke så skummelt å skulle begi seg ut i noe ukjent og nytt.

Å ha et positivt selvbilde og nok selvtillit i forhold som betyr noe i livet er svært viktig for alle mennesker. Som fagarbeider er det din oppgave å bidra til at de menneskene du jobber med får støtte til å akspetere seg selv og tro på at de kan mestre.