Øv deg på kortsvar om norrønt språk

Før du setter i gang med å øve, foreslår vi at du går gjennom artikkelen "Hvordan skrive kortsvar om grammatikk?". Da vil du vite hva som kjennetegner et godt svar på oppgava.

Les oppgaveteksten og vurderingsteksten i ramma nedenfor. Diskuter deretter i par eller grupper:

1. Forstår dere hva oppgava ber dere om å gjøre? Skriv ned eventuelle spørsmål dere måtte ha.

2. Les vurderingsteksten og diskuter om dere forstår hva som må til for å lykkes med denne oppgava. Skriv ned eventuelle spørsmål.

3. Ta opp spørsmålene dere sitter igjen med, i plenum.

Hva skal dere egentlig skrive om når dere sammenlikner tekstene? Prøv først å gjøre oppgave a og b nedenfor uten hjelp. Hvis dere står fast, kan dere trykke på boksen "Litt hjelp på veien?" for å få gode tips til hva dere skal se etter.

1. Diskuter hva dere mener er mest relevant å skrive om.

2. Diskuter hvilke eksempler dere skal bruke når dere skal peke på likheter og forskjeller.

Sett dere sammen i par. Se på eksempelsetningene nedenfor, henta fra utdraget fra myten om Balders død, og diskuter hvilke fagbegreper dere vil bruke i svaret deres for å beskrive særtrekk ved norsk sammenlikna med norrønt. Hvis dere står fast, kan dere både trykke på de relaterte artiklene som er vedlagt, og på boksen "Litt hjelp på veien?" ovenfor.

A. Prøv uten hjelpemidler

1. Jobb i par. Se på setningene nedenfor og diskuter om dere klarer å forklare med egne ord hva som skiller norrønt og moderne norsk. Ta utgangspunkt i orda som er utheva.

2. Skriv ned de fagbegrepene dere mener er relevante for å forklare hvilke særpreg norsk har, sammenlikna med norrønt.

   • Hvorfor står navnet "Balder" med to ulike endinger på norrønt, men ikke på moderne norsk? ("Hví skýtr þú ekki at Baldri?" Hann svarar: "Því, at ek sé eigi hvar Baldr er […]")

   • Hvorfor står verbet "å være" i to ulike former på norrønt, men bare i én form (er) på moderne norsk? ("[…] ek sé eigi hvar Baldr er, ok þat annat, at ek em vápnlauss.")

   • I hvilken rekkefølge ville vi ha skrevet orda som er utheva med feit skrift i setninga nedenfor (fra utdraget), på moderne norsk?
     "[…] flaug skotit í gegnum hann, ok fell hann dauðr til jarðar […]"

B. Med hjelpemidler og gruppediskusjon

Gå sammen i grupper på seks personer. Del dere videre opp i tre grupper, to og to elever. Nå får hver av de tre gruppene utdelt ei setning, og hver av de tre gruppene skal lese seg opp på teoristoffet som er relevant for denne setninga. Deretter skal dere samle dere i sekser-gruppa igjen og prøve å forklare hverandre hva som særpreger norsk, sammenlikna med norrønt, i akkurat deres setning.

Gruppe 1

Dere skal ta for dere denne setninga: "Hví skýtr þú ekki at Baldri?" Hann svarar: "Því, at ek sé eigi hvar Baldr er […]" ("Hvorfor skyter du ikke på Balder?" Han svarer: "Fordi jeg ikke ser hvor Balder er […]").

Målet deres er å forklare de andre i sekser-gruppa hvorfor navnet Balder skrives på to ulike måter i disse setningene. I forklaringa skal dere prøve å bruke et presist fagspråk. Her er forslag til fagbegreper som er relevante:

• kasus, adverbial, leddsetning, subjekt, preposisjon, kasusspråk og ordstillingsspråk (og for de avanserte: nominativ og dativ)

Les gjennom de to presentasjonene nedenfor for å få hjelp. Disse skal gi nok informasjon til at dere skal kunne forklare bruken av "Baldri" og "Baldr" med et presist fagspråk.

Gruppe 2

Dere skal ta for dere denne setninga: "[…] ek sé eigi hvar Baldr er, ok þat annat, at ek em vápnlauss." ([…] jeg ser ikke hvor Balder er, og dessuten er jeg våpenløs).

Målet deres er å forklare de andre i sekser-gruppa hvorfor verbet "å være" blir skrevet på to ulike måter i denne setninga. I forklaringa skal dere prøve å bruke et presist fagspråk. Her er forslag til fagbegreper som er relevante:

• samsvarsbøying, subjekt, verbal, første person entall og tredje person entall

Les gjennom det som står om verb i den relaterte artikkelen nedenfor, for å hjelp. Artikkelen skal gi nok informasjon til at dere skal kunne forklare bruken av "er" og "em" med et presist fagspråk.

Gruppe 3

Dere skal ta for dere denne setninga: "[…] flaug skotit í gegnum hann, ok fell hann dauðr til jarðar […]" ([…] skuddet gikk igjennom ham, og han falt død til jorden […]).

Målet deres er å forklare de andre i sekser-gruppa hvorfor ordstillinga i setninga er ulik på norrønt og moderne norsk. Ta utgangspunkt i orda som står med feit skrift i setninga. I forklaringa skal dere prøve å bruke et presist fagspråk. Her er forslag til fagbegreper som er relevante:

• kasusspråk, ordstillingsspråk og fri/fast ordstilling

Les gjennom det som står i sitatet nedenfor. Gå deretter gjennom presentasjonen under om norrønt som kasusspråk – den skal gi nok informasjon til at dere skal kunne forklare ordstillinga med et presist fagspråk.

Kasus og ordstilling

I norrønt hadde enkelt sagt hver kasus bestemte funksjoner i setningen. Hittil hadde substantiv (og pronomen og adjektiv) stort sett bare forekommet i en eller annen kasusform, for eksempel hestr, hests, hesti, hest. […] Utviklingen bort fra kasussystemet førte til at det ved hvert ord skilte seg ut en grunnform, som bare hadde betydningselement (hest).

Dette kunne skje fordi det ble utviklet andre uttrykksmåter som erstattet kasusendelsene […] En fastere ordstilling var et annet viktig virkemiddel i forandringen. I setningen konungr gaf honum hringinn kunne en til en viss grad flytte om på setningsleddene uten at betydningen i seg selv ble forandret, for eksempel hringinn gaf honum konungr. Nå er det gjerne ordenes plass i setningen som viser det syntaktiske forholdet de står i, for eksempel om ordet er subjekt, indirekte objekt eller direkte objekt.

(Leitre et al., 1991, s. 47)

Avslutt gruppearbeidet

Når alle parene (gruppe 1–3) mener de kan forklare sine setninger med et presist fagspråk, samles dere og forteller hverandre hva som særpreger norsk, sammenlikna med norrønt, i setninga deres.

Nå skal dere forhåpentligvis ha god nok kunnskap til å kunne svare på eksempeloppgava (i ramma i del 1). Du kan enten skrive svaret helt på egen hånd eller bruke tipsene du får nedenfor.

For de av dere som syns struktur er vanskelig, anbefaler vi å laste ned Word-dokumentet nedenfor. Her finner dere en tredelt tabell som fører dere trygt gjennom skriveprosessen. I dokumentet finner du

1. en rad med modelltekst oppdelt i avsnitt

2. en rad med tips til hva du skal skrive om i innledningen, hoveddelen og avslutningen

3. en rad som du kan skrive rett inn i mens du ser på modellteksten og tipsa

A. Bytt med en medelev

Bytt svaret ditt med en medelev. Les teksten til medeleven din og vurder den etter følgende kriterier:

• Har svaret en tydelig inndeling i innledning, hoveddel og avslutning?

• Handler hvert avsnitt om ett moment?

• Er avsnitt og setninger koplet godt sammen (god språkflyt)?

• Viser svaret de viktigste forskjellene mellom norrønt og moderne norsk?

• Blir det brukt relevante fagbegreper i svaret?

• Blir det brukt eksempler fra vedleggene for å begrunne påstander?

B. Diskuter tekstene deres

Gi hverandre tilbakemeldingene, og diskuter hva som fungerte godt, og hva som kan bli bedre. Spør læreren deres dersom det er noe som var vanskelig.