WCAG, retningslinjene for tilgjengelig webinnhold, skal sikre at alle kan bruke nettsider og apper, uavhengig av funksjonsnivå.

For nettinnhold og apper inkluderer retningslinjene krav til utforming av

informasjon som tekst og medietyper som bilde, grafikk og lyd
struktur og oppsett av nettsider gjennom kode

Retningslinjene har en inndeling i fire prinsipper:

mulig å oppfatte
mulig å betjene
forståelig
robust

1. Mulig å oppfatte

Det første prinsippet handler om at brukeren må kunne oppfatte innholdet med ulike sanser.

Innhold kan ikke kun være tilgjengelig for dem med syn eller kun for dem som kan høre. Et viktig prinsipp i WCAG (1.1.1) er å tilby tekstalternativ til innhold som vi oppfatter gjennom synssansen.

For eksempel skal lydklipp transkriberes, og bilder og grafikk skal ha alt-tekst som beskriver innholdet kort med tekst.

2. Mulig å betjene

Det andre prinsippet handler om at innholdet må være mulig å betjene, altså mulig å bruke.

Nettinnhold er satt sammen av mange enkeltdeler og krever at brukeren navigerer, tar valg og gir "input" som å krysse av bokser eller skrive i inntastingsfelt. Knapper og lenker må være tydelige, enkle å forstå og mulig å bruke på flere måter.

På datamaskinen er det forventet musenavigasjon. De som ikke ser, eller som ikke kan bruke mus eller berøringsflaten på en datamaskin, er avhengig av at innholdet også kan nås via tastaturet. Det krever riktig formatering av tekst og innhold og riktig bruk av tager i koding. Slik vil tastaturnavigasjon og navigasjon med skjermleser tolke elementene riktig og gjøre det mulig å navigere i innholdet for brukere med funksjonsnedsettelse.

3. Forståelig

Det tredje prinsippet handler om at nettinnholdet skal være forståelig for brukeren. Er det bygd opp slik at brukeren kan forstå designet umiddelbart? Det er viktig å bruke konvensjoner for nettdesign og et enkelt og klart språk, og at innholdet er kodet riktig.

For de som bruker skjermleser, er det viktig at tekst og andre elementer er kodet i riktig språk, slik at en tekstblokk blir lest opp på norsk (=nb/nn) hvis det er bokmål eller nynorsk, og ikke engelsk (=en). Du kan lese mer om språk i koden på nettsidene til Uu-tilsynet.

Navigasjon og elementer som skal ha lik funksjonalitet, må være konsekvent på sidene. Dersom det blir brukt brødsmulesti, klikkbare ikoner, knapper eller piler, må det være konsekvent på tvers av sidene på et nettsted.

4. Robust

Det fjerde prinsippet handler om at innholdet må være robust. Det betyr at innholdet er kodet slik at nettlesere oppfatter innholdet riktig. Det er viktig å bruke standarder og sjekke at kodingen er riktig og fullstendig.

Det er også viktig for tastaturnavigasjon og skjermleseverktøy at innholdet er kodet spesifikt nok. Titler må ha riktig overskriftsnivå, og innholdsblokker bør ha kode som sier noe om innholdet og ikke ha generelle tager som

-tagen om mye forskjellig innhold.

Sentrale WCAG-krav

Alt ikke-tekstlig innhold skal ha et tekstalternativ (1.1.1).
Forhåndsinnspilt lyd og video er tekstet (1.2.2).
Elementene er plassert i en meningsfylt rekkefølge (1.3.2).
Farge er ikke eneste informasjon (1.4.1).
Kontrastforhold mellom bakgrunn og tekst skal være minst 4,5 : 1 (1.4.3).
Nettsider, innhold og funksjonalitet skal være tilgjengelig på flere måter for eksempel gjennom meny og søkefunksjonalitet (2.4.5).
Navigasjon er konsekvent på sider med like elementer som logo, søkefelt og meny (3.2.3).

WCAG i Norge

Flere av standardene og kravene i WCAG er en del av norsk lovgivning. I 2013 ble forskrift om universell utforming av IKT-løsninger kunngjort. Den gjelder nettløsninger og automater og retter seg mot virksomheter som tilbyr ikt-løsninger til folk flest. Den gjelder ikke for enkeltpersoner.

Lovdata: Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger

WCAG-standarden består av en rekke krav, også kalt suksesskriterier. Både offentlige og private organisasjoner skal følge regelverk om universell utforming dersom digitale tjenester er sentrale for virksomheten. Mer informasjon om hvem som skal følge reglene, og unntak står på Uu-tilsynets side "Kva seier forskrifta?".

Gjennom EUs webdirektiv WAD (Web Accessibility Directive) er mange krav i WCAG 2.1 del av norsk lovgivning. Uu-tilsynet orienterer om WAD og nye krav på nettsidene sine.

Fra 1. februar 2023 ble WCAG 2.1 gjeldende i offentlig sektor i Norge.

Norge skal følge 47 av 78 krav.

Kilder

Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. (2013). Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger (FOR-2013-06-21-732). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2013-06-21-732

Tilsynet for universell utforming av ikt. (u.å.). EUs webdirektiv (WAD). Hentet 10. april 2022 fra https://www.uutilsynet.no/webdirektivet-wad/eus-webdirektiv-wad/265

Tilsynet for universell utforming av ikt. (u.å.). Veiledning. Hentet 7. april 2022 fra https://www.uutilsynet.no/veiledning/veiledning/704

Tilsynet for universell utforming av ikt. (u.å.). WCAG sortert etter prinsipp. Hentet 7. april 2022 fra https://www.uutilsynet.no/wcag-standarden/wcag-sortert-etter-prinsipp/713

W3C. (u.å.). Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) 2.1. Hentet 10. april 2022 fra https://www.w3.org/TR/WCAG21/

Siden har flyttet, men du finner den her: