Fortellerperspektiv i Pulp Fiction

I den klassiske filmen er idealet at fortelleren skal være usynlig. På den måten får tilskuerne en følelse av at fortellingen ikke er fortalt, men at vi er vitner til det som faktisk skjer. Historien formidles gjennom det karakterene sier og gjør.

Selv om perspektivet i Pulp Fiction er stort sett fortellende, skaper tydelige brudd med tradisjonell filmteknikk en ironisk distanse til det karakterene foretar seg eller blir utsatt for.

Det hender også at vi ser det som skjer, gjennom øynene til en av personene i filmen.

Vincents forhold til Mia blir formidlet ved at han ser etter henne da hun går ut på toalettet (42:30), og i en svært kort sekvens der han står og snakker med seg selv på toalettet (51:17–51:28). Umiddelbart etter dette skjer det en dreiing i konflikten fordi Mia har tatt en overdose.

Subjektivt kamera, eller konseptuell synsvinkel, blir ofte brukt for å formidle noe karakteren har opplevd tidligere. I en lang sekvens (60:64–68:10) får vi et tilbakeblikk der en offiser overleverer Butch hans avdøde fars klokke. Butch får klokka i Pulp Fiction

Tilbakeblikket er framstilt ironisk. Vi forstår mer enn tydelig at dette er perspektivet til lille Butch, siden offiseren ses fra et undervinklet ståsted, og at det brukes lang tid på sekvensen.

Det nære forhold Butch har til klokka motiverer også hans vågale beslutning om å dra tilbake til leiligheten for å få med seg klokka på tross av at han vet at det kan være risikabelt.