Du kan produsere en digital fortelling fra idé til ferdig produkt på egen hånd eller i samarbeid med andre. For eksempel kan en journalist, en web-utvikler og en medieprodusent samarbeide om å lage en produksjon.

1. Hvordan starte?

Du kan lage noe interessant og spennende om det meste.

Hva er historien du vil fortelle?
Hvem skriver du for?
Hvordan kan stoffet gjøres interessant for disse?
Hvilke medietyper og hvilken estetikk passer til temaet og målgruppa di?

Bruk gjerne god tid på å finne ut av behov og ønsker til målgruppa før du bestemmer deg for tema og fokus.

Målgruppe og plattform

Det er viktig å treffe målgruppa og få dem engasjert og nysgjerrig på den digitale fortellingen din. Still deg disse spørsmålene: På hvilken plattform finner du publikummet ditt? Hvilke muligheter og begrensninger har plattformen? Får du tak i materiale tilpasset plattformen?

Du vil gjerne at en digital fortelling skal kunne fungere både på PC-skjerm (breddeformat) og mobiltelefon (høydeformat), og du må gjerne planlegge for flere plattformer. Det er lurt å tenke seg en hovedplattform før du samler inn materialet.

Research

I starten skal du innhente informasjon, være i en kreativ ja-fase og sette deg inn temaet og fagstoffet. Oppsøk flere kilder slik at du finner ut mer, finn mulige intervjuobjekter, og begynn å planlegge produksjonen.

Hva er gjort før med lignende temaer?
Hvilke intervjuer kan du gjøre?
Kan du tilføre noe og skape noe nytt slik at det ikke bare blir en kopi av noe som ligger ute allerede?

Innsamling av materiale og innholdsproduksjon

Tenk allsidig. Samle inn mer materiale enn du regner med å få bruk for. Lag gjerne opptaksmanus og plan. Vær likevel åpen for å være i nuet, og vær obs på det intervjuobjektet sier og situasjoner som utspiller seg.

Pass på at du får opptak med tydelig og god lyd, skarpe bilder og stabilt kamera uten støy i bakgrunnen. Bilder og video bør være i breddeformat når de skal ses på en datamaskin eller på fronten til en nettside. Er mobil hovedplattformen, trenger du stående bilde- og videoformat. Bruker du video, bør den være tekstet og ikke starte med automatisk lyd. Det er ikke alle steder det passer at mobilen spiller av lyd. Bestem leseretningen. Hvordan skal brukeren navigere gjennom innholdet?

Planlegg bruk av ulike medietyper

Foto (stillbilder og/eller bildegalleri)
Videoklipp
Tekst
Lydklipp
Animasjon
Grafikk
Illustrasjoner
Interaktivitet

2. Design, stil og prioritering av medietyper

Den visuelle stilen setter stemningen. Bruk gjerne flere ulike medietyper i en digital fortelling, men pass også på at de passer sammen stilmessig.

Tegn og skisser opp. Hva slags stil og farger synes du passer til temaet ditt? Hva passer som hovedbilde, og hvilket visuelt uttrykk skal produksjonen din ha? Vil du gå for mest foto, mest illustrasjoner eller en kombinasjon? Vil du lage bildegalleri, ha et bilde som ruller over skjermen med ett eller flere sitater, legge inn videoer eller rette mest oppmerksomhet til teksten?

Pass på flyten mellom tekst og visuelt innhold i digitale fortellinger. La dem spille sammen.

Hvilken visuell stil legger du deg på i en sak om

rånemiljøet i nabobyen din
netthets som nesten ødela Truls (18)
et vidunderbarn som er verdenskjent for klassisk musikk

3. Planlegg dramaturgi

Å lage innhold om rånemiljøer, utenforskap eller motorcross kan engasjere mer om vi møter en eller flere personer som har opplevelser og en fortelling, enn hvis saken blir veldig generell og handler om statistikk og ekspertkilder. Finn ut hva historien er, om du har noen karakterer som kan bære den, og hvilken rekkefølge elementene skal komme i for å gi en god opplevelse for publikum.

Anslag, presentasjon, utdyping og avslutning (APUS-modellen)

Vær streng og velg ut et tydelig fokus. Lag en rød tråd slik at det blir lettere for brukeren å følge fortellingen. Hvilket materiale har du samlet inn, og hvordan skal du bruke det til å presentere historien? Hva du skal fortelle, og hvordan skal du fortelle det? Hvilke elementer skal bygge i hvilke medietyper? Hva bør komme først, og hvorfor bør det komme først? Hva styrker fortellingen, og hva er overflødig?

Anslaget, førsteinntrykket og innsalget er viktig for å få oppmerksomheten til et potensielt publikum. Det kan være et bilde som krever at du stopper opp, et saftig sitat eller en provoserende påstand. Kanskje er det et spørsmål du bare må ha svaret på? Det er mange måter å lage et anslag på. Det viktige er å fange oppmerksomheten til leseren, få han eller hun til å velge din sak og klikke seg inn for å lese og se mer. Du har bare en sjanse til å gi et godt førsteinntrykk.

I presentasjonen blir vi gjort kjent med sentrale personer og kjernen i historien, altså hva den digitale fortellingen handler om. Videre ønsker du å gå dypere inn i saken og det historien handler om. Fortellingen må også rundes av, og svar må gis.

Les mer

NDLA: APUS-modellen: en enkel dramaturgimodell
NDLA: Den gode historien

4. Brukertest

Det er smart å dele utkast og idéer med andre underveis i produksjonen. Når alt er publisert, er det for sent. Flere større medieproduksjoner, som NRK Innafor, tar med brukere fra målgruppa for å få deres innspill til innhold som er under produksjon. Slik kan de rette innholdet sitt spesielt mot dem det er beregnet for. Test gjerne ut deler av stoffet ditt, som anslaget, fokus og visuell stil for personer i målgruppa.

5. Publiseringsprogrammer

Profesjonelle aktører som jobber med digital innholdsproduksjon, bruker spesialiserte publiseringsprogrammer. Aftenposten bruker Hyperion når de publiserer til nettutgaven sin, mens NRK bruker et verktøy som heter Polopoly. Internt i NRK brukes begrepet visuell historieskroll om innholdsproduksjoner publisert med Polopoly. Se et eksempel under.

NRK: Jakten på klimaendringene

Sway, Adobe Spark, Wordpress eller Shorthand er programmer som du kan ha tilgang til på skolen.

6. Distribuer

Du kan lede lesere og seere inn i den digitale fortellingen din ved å ha en eller flere fristende forsideplugger på forsiden til nettstedet, og ved å dele innholdslenke i ulike sosiale medier. Du kan også lage mobiltilpassede smakebiter som virker som appetittvekkere og frister brukeren til å lese hele fortellingen.

Kilde

Handgaard, B. (2020). Historiefortelling på digitale plattformer. Cappelen Damm Akademisk.

Siden har flyttet, men du finner den her: