Før du begynner

Du skal nå jobbe med det andre avsnittet i en fagartikkel om ungdom og press. Før du starter på oppgava her, er det lurt å se på forslag til avsnittsoppbygning og gjøre oppgaven "Hvordan lage gode avsnitt i fagartikler?". Da har du ferdig et avsnitt som taler for at det er for mye press på ungdom.

Se filmen

I filmen (lengde 3:03) vises det hvordan du fører kilder i en fagartikkel. Tips: Du kan stille inn hastighet på avspillinga.

Del 1: Skriv et avsnitt

Siden du skriver drøftende, må dette avsnittet ta for seg et argument mot at det er for mye press på ungdom. Har du for eksempel valgt å skrive om karakterpress som et stressmoment i avsnitt én, kan du nå ta for deg det som taler mot at karakterpress virkelig er et problem.

Velg et argument som du synes passer som avsnitt to i hoveddelen din. I ei drøfting vil det ofte være slik at to og to avsnitt handler om det samme momentet, men de belyser det fra ulike sider. Kanskje du har skrevet et avsnitt der du argumenterer for at skolepress fører til ungdomsstress? Da kan det være naturlig å følge opp med et avsnitt som handler om at det å jobbe hardt på skolen, også kan være positivt.
Skriv avsnittet.

Del 2: Øv på å flette inn sitat fra kilder

I jakta på det perfekte avsnittet i fagartikkelen skal vi nå føre inn et nytt moment: bruk av kilder.

Se på avsnittet under som et godt eksempel. Skriveren argumenterer her for at det er best å bo på landet fordi vi da ikke kan velge bort dem som ikke likner oss selv. Vedkommende bruker en kilde (Statistisk sentralbyrå) som støtter opp om egne eksempler eller observasjoner (Del 3).

Prøv å legge merke til

hvordan sitatet bakes elegant inn i egen argumentasjon
hvordan sitat og kilde blir vist til i teksten

Eksempelteksten som ren tekst

Temasetning

Hvis du bor på landet, må du tilpasse deg de menneskene som er i bygda di.

Kommentarsetninger

Det underlige er at nettopp dette kan skape mer toleranse. Du kan nemlig ikke velge bort han du synes ser så dum ut i den capsen, eller hun som er helt håpløs til å danse. Du kan heller ikke velge å bare omgås mennesker som liker å lese dype bøker, om det er hobbyen din. Og kanskje kan nettopp dette føre til at du blir mer åpen overfor ulike typer mennesker?

Kildehenvisning

Dette fenomenet skriver SSB om i undersøkelsen "Det gode nabolag finnes mest på bygda" (2009). Om byfolk skriver de: "Folk er mobile og velger selv hvem de vil omgås, og da velger de i stor grad folk i samme livssituasjon."

Avslutning

Dette høres jo flott ut, men hvis vi bare omgås dem vi likner, hvordan skal vi bli mer åpne da? Er det kanskje slik at byfolk rett og slett blir mindre flinke til å forholde seg til alle typer mennesker, mens de som bor på bygda blir mer tolerante?

Hvordan bake sitatet inn i egen tekst?

Teksten din får bedre flyt dersom du klarer å flette inn sitata på en smidig måte. For å få til dette kan du for eksempel bruke ulike anføringsverb.

Anføringsverb er verb som

hevder, påstår, nevner, sier, uttaler, skriver, beskriver, framhever, understreker, mener, argumenterer, påpeker, støtter og så videre

De signaliserer ikke bare at det kommer et sitat, men sier også noe om hvordan leseren skal oppfatte sitatet, og de sørger for språklig variasjon.

Eksempel

Dette fenomenet skriver SSB om i undersøkelsen "Det gode nabolag finnes mest på bygda" (2009). Om byfolk skriver de: "Folk er mobile og velger selv hvem de vil omgås, og da velger de i stor grad folk i samme livssituasjon."

Del 3: Bruk en kilde

Finn en kilde som kan være relevant for ett av avsnittene du har skrevet om ungdom og press. Plukk ut et sitat du mener vil styrke argumentasjon i dette avsnittet. Har du skrevet om ungdom og skolepress? Kanskje du kan bruke noen av kildene fra utforskningsfasen?

Bruk tipsa du har lært om å bake sitat inn i teksten.

Hvordan føre kilder i teksten?

Det er internasjonale regler for hvordan du skal føre kilder i teksten din. Det finnes imidlertid ikke ett regelsett som alle bruker, men et mangfold. Dette er reglene for kildeføring som er de vanligste i skolen:

Titler på bøker, artikler, intervjuer, undersøkelser og så videre må du skrive med stor forbokstav, for de er egennavn. I tillegg må du vanligvis markere dem slik:

Marker boktitler med kursiv (skråstilt skrift).
Titler på filmer, tv-programmer og teaterstykker kan du markere på samme måten som romantitler.
Kortere tekster, artikler og intervjuer er det vanligst å markere med hermetegn.
Aviser og blader skal ikke ha markering, bare stor forbokstav.

Del 4: Gi hverandre tilbakemelding

Sett de to avsnitta du har laga under hverandre i et dokument. Bytt med en medelev og gi hverandre tilbakemelding på disse spørsmåla:

Handler avsnitta om ett tema hver?
Har jeg to temasetninger som gjør det klart hva avsnitta skal handle om?
Drøfter jeg problemstillingen? Altså: Gir de to avsnitta ulike svar på om ungdom opplever for mye press i dag?
Har jeg bakt sitata godt inn i teksten og ført kilder riktig?

Siden har flyttet, men du finner den her: