En overordnet tilnærming

I denne artikkelen presenterer vi en overordnet tilnærming til medietekster. Den går ut på å se på konteksten og strategiene i en medietekst for å avdekke og forklare hvilke intensjoner forfatter og avsender har med den. Som en hjelp i analysen bruker vi konkrete spørsmål til konteksten og teksten.

Spørsmål til konteksten

I hvilken sammenheng er teksten produsert?
Hvordan og hvorfor er den produsert?

Spørsmål til teksten

Hva formidler teksten?
Hvordan formidler den innholdet?
Hvilke intensjoner ligger bak teksten?

Kontekst

Når vi snakker om kontekst, mener vi både den konkrete situasjonskonteksten og den større kulturkonteksten som en tekst hører hjemme i. I analysen skal du finne relevant informasjon om begge typer kontekst og bruke den for å beskrive sammenhengen medieteksten opptrer i.

Kulturkonteksten

For å kunne forstå en tekst fullt ut må du ofte ha gode bakgrunnskunnskaper om kulturkonteksten den har blitt skapt i. Det kan for eksempel være viktig å vite hvordan medieteksten gjenspeiler ulike politiske, økonomiske, historiske, kulturelle og/eller geografiske forhold i sin egen samtid.

Situasjonskonteksten

Videre beskriver du den konkrete situasjonen medieteksten blir til i.

Du kan beskrive feltet teksten tilhører:
- Hva slags tekst er det?
- Hva handler teksten om?
- Hvor er den publisert og tilgjengelig?
- Hvilken situasjon eller sammenheng inngår teksten i?
- Hva er formålet med teksten?
- Hvilket motiv har personen(e) som har skapt den?
Du kan også beskrive relasjonen mellom avsender/forfatter og mottaker/leser:
- Hvilken relasjon har forfatteren til mottakeren av teksten, og omvendt?
- Hvilken rolle eller hvilket ansvar har forfatteren for innholdet i teksten? Hvilken rolle har mottakeren?
Det siste du kan se etter innenfor situasjonskonteksten, handler om modalitet.
- Hvilke uttrykksformer har forfatteren brukt for å formidle tekstinnholdet? Er det for eksempel skrift, bilder, lyd eller film?
- Hvilket medium og hvilke modaliteter er benyttet?
- Hva er den (viktigste) meningsbærende modaliteten? Er det kanskje flere modaliteter som er like viktige?

Tenk over

Kan du beskrive situasjonskonteksten for det siste innlegget du har lest eller publisert i sosiale medier?

Intensjon og modalitet i medietekster

Bak alle tekster ligger det en intensjon (en hensikt). Avsenderen vil formidle et budskap og bruker ulike strategier og virkemidler for å få det fram, mens mottakeren ønsker å forstå. Ved å analysere retoriske strategier og virkemidler avdekker du meningen i teksten og intensjonen til avsenderen. Dessuten gjør det deg i stand til å bruke dem mer bevisst i egne medieuttrykk.

Medium og sjanger

Først ser du på hvordan innholdet i medietekster påvirkes av medium og sjanger. Noen medieformater gir mange valgmuligheter, mens andre legger sterke føringer på form og innhold. Oppretter du for eksempel en brukerprofil i sosiale medier, er det få valg, og resultatet er likt for alle. Forfattere tenker ikke alltid over hvordan valg av medium og sjanger faktisk legger føringer på innholdet. Det kan påvirke hvordan mottakeren reagerer på teksten. I analysen din kan du se på følgende:

Hva er normene og konvensjonene for mediet og sjangeren som forfatteren har valgt?
Hvilke føringer legger disse normene og konvensjonene på tekstinnholdet?
Kan sjangeren kan ha noe å si for forfatterens identitet og personlige mål? På hvilken måte?

Hvilken komposisjon har medieteksten?

Hvilke modaliteter inneholder teksten, hva er prioriterte medietyper, elementer og virkemidler?
Hvilke elementer og modaliteter er plassert og framhevet slik at de fanger mer oppmerksomhet enn andre?
Skrift, lyd, bilde og så videre: Hva er bærende modalitet(er), hva er støttende modalitet(er)?
Hvilket innhold formidler de(n) bærende modaliteten(e)?
Hvilken funksjon har de støttende elementene i teksten? Gjentar de innholdet i de bærende elementene? Eller gir de ny informasjon?
Brukes de ulike modalitetene på en hensiktsmessig måte?

Verbalspråklige retoriske strategier og virkemidler

Når du analyserer en medietekst, må du se etter både den eksplisitte og den implisitte informasjonen i den. Et utsagn som "Innfør gratis kollektivtrafikk!" er et eksempel på et eksplisitt standpunkt. Eksplisitt informasjon er lett å få øye på og forholde seg til.

Implisitte holdninger kan derimot være vanskeligere å oppdage, siden de formidles indirekte og mer eller mindre skjult. En forfatter kan bruke språklige virkemidler som ironi, sarkasme eller språklige bilder til å "pakke inn" budskapet. En annen mulighet til å påvirke indirekte er å framheve enkelte deler av en sak eller historie og utelate andre deler. Forfatteren kan også la være å underbygge påstander fordi han eller hun forventer at leseren aksepterer dem.

Ordvalg og konnotasjoner

Ord og uttrykk er ikke verdinøytrale. Ord har konnotasjoner, det vil si positive eller negative tilleggsbetydninger. Studerer vi ordvalget nøye, vil det fortelle oss mye om hvilke holdninger forfatteren har til leseren og til personen eller emnet han eller hun snakker om.

Tenk over

Nevn noen eksempler på positivt eller negativt ladet ungdomssjargong.

Språklige bilder

Språklige bilder brukes ofte til å uttrykke nettopp holdninger og vurderinger. Sammenligninger, metaforer, besjeling og andre typer bilder er ikke noe vi bruker bare i litteraturen. De er en fast bestanddel av språket vårt – og vi kan skape nye om vi vil. Felles for alle typer språklige bilder er at de bygger på sammenligninger. Når for eksempel en idrettsutøver kalles for dramaqueen eller en kjendis omtales som skatteflyktning, ligger det en tydelig negativ vurdering i metaforbruken – og et bevisst ønske om å ramme en person.

Visuelle retoriske strategier og virkemidler

I en medietekst er visuelle strategier like viktige som verbalspråklige. Du bør for eksempel se på følgende:

Hva slags omgivelser og situasjoner blir personer presentert i? Lager du en medietekst om Sametinget og bruker et bilde av sametingspresidenten på Sametinget, knytter du presidenten til en kontekst, både i selve bildet og i teksten som helhet. Bruker du derimot et bilde av en tilfeldig person kledd i samekofte, med ensfarget bakgrunn, bidrar bildet nesten ikke med noen kontekstinformasjon.

Hvordan blir handlinger framstilt visuelt? Det kan blant annet gjøres med levende bilder. Da vil innhold, dramaturgi og klipp sørge for å vise handling. I stillbilder er kroppspositur og blikkretning med på å skape linjer, dynamikk og relasjoner. Et nærbilde av en person som retter blikket mot leseren, skaper nærhet. Utydelige bilder av personer i bakgrunnen skaper distanse.

Hvilken type visuell koding er brukt, det vil si hvordan blir en type innhold framstilt visuelt? Vi skiller mellom tre typer visuell koding:

Naturalistisk koding gir et inntrykk av autentisitet og troverdighet. Et typisk eksempel på denne typen koding er en naturtro fotografisk gjengivelse.
Sensorisk koding appellerer til sanser og følelser. Bilder som brukes i reklame, har ofte denne typen koding.
Vitenskapelig koding framstiller et innhold ved hjelp av grafer, modeller og illustrasjoner. Her er målet å forklare noe.

Auditive retoriske strategier og virkemidler

Lyd blir ofte mindre analysert enn visuelle framstillinger, og nettopp derfor kan det ofte være interessant å se nærmere på bruken av lyd. Vi har ulike kategorier lyd:

reallyd
effektlyd
musikk
dialog
voice-over

Stillhet kan for eksempel være et auditivt virkemiddel i film: Rett før en dramatisk scene i en skrekkfilm er det ofte helt stille. I dialog kan rytme og tempo ha en narrativ eller emosjonell funksjon, eller begge deler: Jo raskere dialogen er i en krangel mellom kjærester i en film, jo raskere kan framdriften i fortellingen være, og dermed øker pulsen hos seerne. På den andre siden kan en skriftlig tekst ha en opplesingsfunksjon, altså lyd som ikke er retorisk i det hele tatt.

Tenk over

Hva skjer med medieuttrykket dersom du skrur av lyden på en instruksjonsfilm på YouTube eller en TikTok-video?

Kilde

Frantzen, V. (2018). Teksturer i medietekst og kontekst. I V. Frantzen & D. Schofield (Red.): Mediepedagogikk og mediekompetanse. Fagbokforlaget.

Siden har flyttet, men du finner den her: