Pressens selvjustis og Vær Varsom-plakaten

Pressens selvjustis

Helt siden 1800-tallet har norske medier hatt en fri stilling overfor statlige myndigheter. Det er et resultat av at Grunnloven i 1814 slo fast at det skal være ytringsfrihet og trykkefrihet i Norge.

Norske medier styres etter det som kalles den sosialt ansvarlige pressemodellen, der pressen har en fri og uavhengig stilling, men underkaster seg en presseetisk selvjustis.

PFU sørger for god presseskikk

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et organ opprettet av pressen selv som skal sørge for at pressen følger god presseskikk og reglene i Vær Varsom-plakaten.

I et demokratisk samfunn har redaktørstyrte medier ansvar for å avdekke kritikkverdige forhold. I slike saker oppstår det ofte konflikter mellom medier og dem som blir omtalt. Føler du deg dårlig behandlet av pressen, kan du klage til PFU.

Vær Varsom-plakaten

Vær Varsom-plakaten (VVP) er etiske regler som gjelder for redaktørstyrte medier i Norge. Regelverket er laget av pressen selv og omfatter hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet.

Regelverket er vedtatt av Norsk Presseforbund. Den enkelte redaktør og medarbeider er forpliktet til å følge reglene i Vær Varsom-plakaten.

"Alternative" medier som ikke er medlem i Norsk Presseforbund, er ikke forpliktet til VVP på samme måte.

Plakaten er delt inn i fire hovedområder:

1. Pressens samfunnsrolle

Redaktørstyrte medier i Norge skal være frie, uavhengige og sannhetssøkende. Pressen skal ivareta viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen skal informere om det som skjer i samfunnet, og avdekke kritikkverdige forhold. På grunn av granskingen journalister gjør av politiske prosesser, kaller vi ofte pressen "den fjerde statsmakt".

2. Integritet og troverdighet

Pressen skal være uavhengig av dem som har makt i samfunnet, og ikke la seg styre av politiske, økonomiske eller egne private interesser. Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet.

Forholdet mellom reklame og redaksjonelt stoff er omtalt i paragrafene 2.6, 2.7 og 2.8. Medienes troverdighet er avhengig av et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame eller sponsing. Publikum skal være trygg på at det redaksjonelle stoffet springer ut av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og at innhold og presentasjon er uten bindinger til utenforstående interesser.

3. Journalistisk atferd og forhold til kildene

Journalister skal som hovedregel bruke åpne kilder og kontrollere at opplysninger som gis, er korrekte og troverdige. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.

Journalister skal opptre hensynsfullt i møte med kilder. Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Journalister skal som hovedregel ikke betale kilder for informasjon.

Det er viktig å merke seg at en kilde har krav på vern mot andre som kan tenke seg å skade kilden på noen måte. Det betyr at en kildes opplysninger til en journalist som hovedregel ikke skal kunne utleveres til andre. Journalisten har et spesielt ansvar overfor kilder som kanskje ikke er klar over virkningen av det de sier.

4. Publiseringsregler

Denne siste delen av Vær Varsom-plakaten handler om hvilke regler som skal følges når stoff blir publisert. Et grunnprinsipp i all journalistikk er å skille mellom objektiv informasjon, som er basert på på etterprøvbare fakta, og subjektiv kommentar- og meningsjournalistikk.

Av personvernhensyn bør pressen som hovedregel ikke identifisere folk som er anklaget for klanderverdige eller kriminelle handlinger. Av hensyn til pårørende gjelder det også personer som er involvert i ulykker og selvmord.

Bilder skal som hovedregel bare brukes i den sammenhengen de ble tatt. Bilder som er manipulert eller KI-generert, skal merkes.

Alle som blir utsatt for kritikk, har rett til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.

Redaktørplakaten

Redaktørplakaten er laget av Norsk Redaktørforening. Den inneholder en beskrivelse av redaktørens plikter og rettigheter.

Redaktøren har ansvar for at journalistene i redaksjonen jobber i tråd med norsk lov og pressens etiske regler. I redaktørstyrte medier har redaktøren det personlige og fulle ansvar for alt som blir publisert.