Avtalt årslønn

Mange arbeidstakere i Norge har avtale med sine arbeidsgivere om en fast årslønn. Det er da en forutsetning at det blir arbeidet et bestemt antall arbeidstimer. Det er vanlig i Norge med 37,5 timer per uke.

Ut fra årslønnen regner man ut månedslønn som årslønn dividert på 12. Arbeidstakeren får lønn hver måned hun arbeider, men ikke når hun har ferie. Da får hun i stedet feriepenger.

Det kan også ut fra årslønnen regnes ut timelønn. Da må det først regnes ut antall arbeidstimer per år.

Et eksempel på hvordan dette blir gjort, er at 37,5 arbeidstimer per uke blir multiplisert med 52 uker per år, noe som gir 1 950 timer per år.

Antall timer per måned blir da 1 950 timer per år dividert med 12 måneder per år som er lik 162,5 timer per måned.

Eksempel

Per har en årslønn på 564 000 kroner. Regn med 1 950 arbeidstimer i et arbeidsår. Finn månedslønn og timelønn.

Vi setter dette opp i et regneark, for eksempel i regnearkprogrammet Microsoft Excel eller Google Regneark. Trykk på regnearkruten øverst til venstre, skriv Inndata og trykk "Enter". Da får vi teksten "Inndata", som vi bruker som overskrift. Vi skriver inn årslønnen, antall måneder og antall timer på tilsvarende måte. Se bilde 1 nedenfor. Legg merke til at tekst flytter seg til venstre i cellene mens tall flytter seg til høyre.

Vi skriver inn forklarende tekst i rutene i kolonne A og tallene i rutene i kolonne B. Det gir et ryddig oppsett. Alle rutene, eller tabellcellene som de blir kalt, har hver sin adresse "kolonnenavn""radnummer". For eksempel står tallet 12 i tabellcelle B3 (eller bare "celle B3"). I bilde 2 har vi markert celle B3.

Vi finner månedslønnen ved å dele årslønnen på antall måneder i et år, som er 12. Dette lar vi regnearket gjøre i celle B7, se bilde 3. Når vi skal regne ut noe i en celle i et regneark, må vi alltid starte med å skrive et likhetstegn =. Symbolet for divisjon er / (skråstrek). Vi kunne ha skrevet inn =564000/12 i celle B7 for å få det rette svaret for månedslønnen, som er 47 000 kroner, men det er mye smartere å bruke celleadressene til tall vi regner med enn selve tallet. Årslønnen står i celle B2, og antallet måneder står i celle B3. Derfor skriver vi følgende regnearkformel i rute B7:

=B2/B3

og trykker "Enter". Vi får riktig svar.

Merk:

Dersom vi ønsker å se formelen vi har skrevet inn i celle B7, kan vi klikke én gang på cellen og se formelen i cellen oppe i formellinja øverst i regnearket.
Dersom vi ønsker å endre på innholdet i en celle, kan vi enten klikke én gang på cellen og redigere innholdet oppe i formellinja eller dobbeltklikke på cellen og redigere direkte i cellen.

Oppgave

I celle B8 skal vi regne ut timelønnen. Hva blir riktig regnearkformel her?

Løsning

Timelønnen finner vi ved å dele årslønnen på antall timer i et år. Riktig regnearkformel blir

=B2/B4

Spørsmål

Hvorfor kan det være smart å bruke celleadressene i stedet for tallene direkte når noe skal regnes ut?

Svar

Dersom vi nå skal finne månedslønnen for en annen årslønn, kan vi bare skrive inn den nye årslønnen i celle B2. Da vil regnearket automatisk regne ut den nye månedslønnen.

Oppgave

Bruk regnearket til å finne månedslønn og timelønn dersom årslønnen er 612 000 kroner.

Løsning

Vi endrer årslønnen i celle B2 til 612 000 og ser at månedslønnen blir 51 000 kroner og timelønnen blir 313,85 kroner.

Formelvisning

Vi kan se alle formlene i et regneark samtidig dersom vi slår på formelvisning i regnearket. I regnearket Excel finner du denne funksjonen under fanen "Formler". I Google Regneark ligger funksjonen i menyen "Visning". På bildet ser du hvordan formelvisningen ser ut med regnearket fra eksempelet over.

Når du løser oppgaver med regneark på prøver og på skriftlig eksamen og leverer digitalt, skal du alltid ta med en kopi av regnearket der formlene blir vist.

Regnskapsnummerformat

For å få resultatet til å se bedre ut i regnearket, kan vi slå på regskapsnummerformat. For å få til det, markerer vi de cellene som inneholder en pengesum og trykker på en knapp på verktøyraden øverst i regnearket med et pengesymbol på. Da blir resultatet som på bildet til høyre.

Spørsmål

Hvorfor kan vi for eksempel ikke skrive rett inn "kr 564 000" for årslønnen i celle B2? (Prøv gjerne!)

Svar

Dersom vi skriver inn tekst sammen med selve tallet for årslønnen, vil innholdet i cellen bli oppfattet som tekst. Regnearket kan ikke regne med tekst, så vi får feilmelding i de cellene der vi har formler der celle B2 er en del av formelen.

Eksempel: bruttolønn, nettolønn og skatt

Innledning

Den lønnen som står i avtalepapirene mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, kaller vi bruttolønn. Arbeidstakeren får ikke utbetalt bruttolønnen. Arbeidsgiver trekker fra skatt, som blir betalt inn til det offentlige. Vi sier at det blir gjort et forskuddstrekk av skatt.

Først når skatt og eventuelle andre fradrag (se nedenfor) er gjort, får arbeidstakeren utbetalt resten, som vi kaller nettolønn.

Arbeidsgiver kan også trekke innbetaling til pensjonssparing og fagforeningskontingent automatisk. Når arbeidsgiver gjør dette for arbeidstakeren, skal disse summene trekkes fra bruttolønnen før forskuddstrekket blir regnet ut og til slutt trukket fra.

Oppgave

Olav har en fast månedslønn på 40 000 kroner. Han blir trukket 27 prosent i skatt, og arbeidsgiver trekker 450 kroner hver måned til fagforeningen Olav er medlem av.

Sett opp et regneark, og regn ut hva nettolønnen til Olav blir.

Løsningsforslag

Nettolønnen til Olav blir 28 871,50 kroner.

Vi har lagd et inndataområde der vi skriver inn opplysningene. Som i det forrige eksempelet, har vi slått på regnskapsnummerformat på de cellene som inneholder et kronebeløp. (Vi har ikke skrive «kr» inn i disse cellene.) Vi har også unngått å skrive prosenttegn inn i cellen med skattetrekksprosenten, for da kan cellen automatisk få såkalt prosentformat, som kan medføre at tallet vi skriver inn blir delt på 100.

I området for utregninger henter vi bruttolønnen og fagforeningskontingenten fra inndataområdet og trekker de fra hverandre for å finne det tallet skatten skal regnes av. (Husk at automatisk trekk av fagforeningskontingent er skattefritt.) Så regner vi ut skatten i celle B12 og trekker den fra for å finne nettolønnen til slutt.

Oppgave

Hvor stor blir nettolønnen til Olav om skatteprosenten blir endret til 25?

Løsning

Vi endrer skatteprosenten i celle B6 til 25. Da blir skattetrekket og nettolønnen automatisk endret ut ifra den nye skatteprosenten. Olav vil nå få økt nettolønnen fra 28 871,50 kroner til 29 662,50 kroner, en økning på 791 kroner.

Utfordring

Kan du på en enkel måte få regnearket til å regne ut forskjellen i nettolønn med de to skatteprosentene?

Løsningsforslag

Vi har at når skatteprosenten er 25, tyder det på at nettolønnen utgjør 100 – 25 = 75 prosent av trekkgrunnlaget. Tilsvarende vil nettolønnen være 73 prosent av trekkgrunnlaget ved 27 prosent skattetrekk. Forskjellen på de to nettolønnene utgjør 2 prosent av trekkgrunnlaget. Det betyr at dersom vi setter skatteprosenten til 100 – 2 = 98, vil nettolønnen være 2 prosent av trekkgrunnlaget, altså det vi ønsker å finne.

Ting å lære seg om regneark

Vis innhold

Celleadresser

Adressen til en celle finner vi ved å se navnet på kolonnen og nummeret på raden tabellcellen står i. Eksempel: B2 er adressen til cellen der månedslønnen står i eksempelet ovenfor.

Utregninger og formler

Utregninger i regneark skal begynne med likhetstegnet =.

De fire regneartene pluss, minus, gange og dele er +, -, * og /. (Dette er helt likt som i programmeringsspråket Python.)

Når vi skal regne ut 2 opphøyd i tredje, 2³, skriver vi =2^3.

Vi kan lage formler ved å referere til celleadresser. Dersom vi ønsker å multiplisere innholdet i celle B2 med innholdet i celle B3 og få resultatet i celle B7, må vi gå til celle B7 og skrive =B2*B3.

Regnskapsnummerformat

Vi kan slå på regnskapsnummerformat på celler som inneholder pengeverdier. Da vil det i cellene automatisk stå "kr" først, og tallet får to desimaler.

Inndataområde

Dersom vi er flinke til å lage et inndataområde i regnearket vårt, er det lett å gjøre endringer på tallene der og se hva slags endringer dette fører til nedover i regnearket. Dette gjør at vi bruker flere celler i regnearket enn det vi egentlig trenger for å løse oppgaven, men det har sine fordeler.

Siden har flyttet, men du finner den her: