Film: Hva er bærekraftig utvikling?

I filmen under (lengde 5:38) forklarer Mia Charlotte Harboe hva som ligger i begrepene bærekraft og bærekraftig utvikling.

Hva betyr ordet bærekraftig?

Ordet bærekraftig brukes i mange sammenhenger, og det kan ha litt ulik betydning etter hvilken sammenheng det brukes i. Når vi snakker om bærekraftig utvikling, er det vanlig å ta utgangspunkt i definisjonen fra Verdenskommisjonen for fred og miljø fra 1987:

"Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov." (FNs verdenskommisjon for miljø og utviklings rapport Vår felles framtid . 1987)

Her knyttes miljø, økonomi og sosiale forhold sammen. FNs bærekraftsmål fra 2015 legger også vekt på disse tre dimensjonene.

Miljø og klima

FNs bærekraftsmål nr. 12 omtaler forbruk og produksjon:

Bærekraftig forbruk og produksjon handler om å gjøre mer med mindre ressurser.
For å sikre gode levekår for nåværende og fremtidige generasjoner må også hver enkelt forbruker endre livsstil. Det innebærer å minske ressursbruken, miljøødeleggelsen og klimautslippene som et samfunn og som enkeltperson. (FNs bærekraftsmål nr. 12 – Ansvarlig forbruk og produksjon)

Materialer og produkter som er bærekraftige, må altså forbruke så lite energi og naturressurser som mulig og ikke skade miljøet.

Avfallspyramiden gir oversikt

For å bruke ressurser godt kan avfallspyramiden være et nyttig verktøy. Avfallspyramiden brukes for å synliggjøre avfallspolitikken i Norge og EU.

Målet er at vi skal holde oss så nært det øverste "trinnet" i pyramiden som mulig. Hvis vi klarer det, kan vi oppnå best mulig bruk av ressursene våre. Det er lønnsomt, både når det gjelder miljø, og når det gjelder økonomi.

Økonomi

Rettferdig betalt

De som lever av å produsere råvarer og mat, må få så godt betalt at de blir i stand til å dyrke jorda på en skånsom og miljøvennlig måte. Faste og forutsigbare inntekter gjør det mulig å planlegge driften bedre og sørge for tryggere arbeidsplasser for dem selv og andre i lokalsamfunnet.

Sirkulærøkonomi – et evig kretsløp

Som en motreaksjon mot bruk-og-kast-mentaliteten som tidligere var rådende, har det oppstått en retning innenfor økonomien der man legger vekt på å beholde ressursene i omløp så lenge som mulig. Gjenbruk, gjenvinning, reparasjon og energisparing er viktige prinsipper i sirkulærøkonomien.

Delingsøkonomi – leie istedenfor å eie

I stedet for at alle eier hver sin bil, er det mulig være med i et såkalt bildelingskollektiv. Da betaler man gjerne en fast avgift per måned i tillegg til at man betaler for hvor langt man kjører. Du eier ikke bilen selv, men låner den når du har behov.

Flere kommuner har også egne utlånssentraler, der man kan låne tur- og sportsutstyr, verktøy og maskiner.

Sosiale forhold

Et bærekraftig produkt må tilfredsstille krav til anstendige arbeidsforhold med blant annet trygt arbeidsmiljø, arbeidskontrakt, fast lønnsutbetaling og en lønn det går an å leve av.

Sertifiseringsordninger

Når du skal starte din egen bedrift eller få ansvaret for innkjøp av materialer eller ferdige produkter, er det helt umulig å få oversikt over alle sider ved et materiale eller et produkt. De ulike bransjene har utviklet ulike ordninger som skal gjøre det lettere å ta informerte valg. Sertifiserings- og merkeordninger kan gi oversikt over ressursbruk, sosiale forhold og miljøpåvirkning.

Kilder

Fairtrade. (u.å.). Fairtrade Standards. Hentet 5. juni 2020 fra https://www.fairtrade.net/standard

FN. (2020, 26. mai). FNs bærekraftsmål. Hentet 5. juni 2020 fra https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal

Store norske leksikon. (2018, 9. juli). Avfallshierarkiet. Hentet 25. august 2020 fra https://snl.no/avfallshierarki

Store norske leksikon. (2020, 10. mars). Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. Hentet 11. juni 2020 fra https://snl.no/Verdenskommisjonen_for_milj%C3%B8_og_utvikling

Siden har flyttet, men du finner den her: