Betingelser og belønning

Når du er i et arbeidsforhold, skal du ha lønn. I arbeidskontrakten står det beskrevet hvilke lønnsbetingelser du har, i tillegg til arbeidstid. Dette er grunnleggende i alle arbeidskontrakter. Med høy generell levestandard forventer likevel mange arbeidstagere mer enn penger for arbeidsinnsatsen sin. Lønn er med andre ord ikke den eneste motivasjonsfaktoren.

Å kunne få bruke evnene sine og utvikle talentene sine kan bety mye. Det å oppnå anerkjennelse, få ansvar og være en del av et godt arbeidsmiljø kan oppleves som viktige verdier. Vi kaller gjerne slike verdier for indre insentiver. Vi snakker derfor om insentiv- og belønningssystemer.

Store bedrifter kan tillate seg å lønne medarbeidere relativt beskjedent i stillinger som trainee eller prosjektansatte. Bare det å få jobb i slike anerkjente selskaper er en belønning i seg selv, både med tanke på å opparbeide seg kompetanse og å få dem som referanse. Å ha en slik jobberfaring på CV-en kan nemlig ha stor betydning for senere jobber og avlønning.

Lønn er likevel viktig og bør stå i forhold til innsats og ansvar. Lønnspolitikken er en del av hele personalpolitikken. Likestilling mellom kjønnene er en naturlig del av dette. Lik lønn for likt arbeid er et kjent slagord.

På ledernivå kan det å få opsjoner i bedriften være et insentiv. Da vil lederen nyte godt av den verdiskapingen han eller hun har vært med på. I denne sammenhengen er en opsjon noe som gir ansatte rett, men ikke plikt, til å kjøpe aksjer til en fastsatt pris, på en gitt dato.

De ansatte kan i noen tilfeller også kjøpe aksjer til en rimelig pris. De ansatte vil imidlertid kunne risikere å tape penger ved kursfall, noe som ikke rammer opsjoner på samme måte.

Et annet insentiv er bonusordninger for avdelinger eller enkeltansatte. Betingelsen for utdeling er overskudd. Bonusen vil da utgjøre en fastsatt del av årsoverskuddet.

Utbetaling av bonus er skattepliktig, men i noen tilfeller kan ansatte få andre fordeler enn penger. Disse kalles naturalytelser, eller «frynsegoder».

Firmabil er et eksempel på et frynsegode. Rimelige lån, fri barnehage og frie elektroniske tjenester som mobil og Internett er andre eksempler på frynsegoder.

Ansatte må også betale skatt av frynsegoder. Skattemyndighetene har omregningsmodeller for å beregne den egentlige verdien – for så å kunne skattlegge fordelen.

Utdanning betalt av arbeidsgiveren regnes i dag for å være det mest verdifulle frynsegodet av alle. I mange tilfeller er dette skattefritt. Grunnen er myndighetenes ønske om å stimulere til kompetanseøkning.