Fagstoff

Hjerneslag

Publisert: 11.04.2010, Oppdatert: 28.09.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

 Fysioterapeut og pasient som har hatt hjerneslag  

Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken i Norge. Hvert år er det ca. 15 000 tilfeller,  og det lever ca. 60 000 personer i Norge som har hatt hjerneslag. Om lag to tredjedeler av dem har en funksjonssvikt som følge av slaget.

Hjerneslag (apoplexia cerebri, apopleksi) får vi hvis blodtilførselen til hjernen av en eller annen grunn forstyrres. Da dør større eller mindre deler av hjernevevet i det området som rammes av manglende blodtilførsel. Blodet som strømmer rundt i kroppen, transporterer oksygen. Vi er helt avhengige av at hjernen får tilført oksygen, skal vi leve.

Symptomer på hjerneslag

De første symptomene på hjerneslag er ofte kraftig trykkende hodepine, kvalme og brekninger. Fallende blodtrykk og pusteforstyrrelser kan være tegn på en alvorlig utvikling. De fleste dødsfall på grunn av hjerneslag oppstår i denne akutte fasen med de første symptomene. I tillegg til de første symptomene er det flere andre symptomer som kan indikere hjerneslag eller andre skader i sentralnervesystemet. Her er noen av dem:

  • Lammelser: Lammelser ofte halvsidige. Det betyr at lammelsene opptrer på den ene siden av kroppen, enten høyre eller venstre. Hjernen er todelt og organisert på en slik måte at høyre hjernehalvdel styrer venstre side av kroppen, mens venstre hjernehalvdel styrer høyre side av kroppen. Slik er det fordi nervene krysser over fra den ene siden til den andre i hjernestammen. En skade i høyre hjernehalvdel vil dermed gi lammelser i kroppens venstre side, mens en skade i venstre hjernehalvdel gir lammelser i kroppens høyre side. Vi ser lammelse ved at ansiktet er skjevt, munnviken «henger» litt, og armen på samme side har nedsatt kraft.
  • Redusert syn: Vi får ofte redusert synsfelt på samme side som lammelsen.
  • Problemer med å svelge: Blir svelget lammet, kan vi få problemer med å svelge og nedsatt hosterefleks.
  • Fornekting/neglisjering: Den slagrammede fornekter eller overser sin lamme side.
  • Konsentrasjonsvansker: Konsentrasjonsvansker og redusert hukommelse kan forekomme.
  • Følelsesmessige forandringer: Hjerneslag kan også føre til følelsesmessige forandringer hos pasienten. For eksempel kan vedkommende gråte når det hadde vært mer naturlig å le og omvendt.
  • Depresjoner: Det er vanlig at pasienter kan bli depremerte, særlig de som har fått skade i venstre hjernehalvdel.
  • Afasi (taleforstyrrelser): Hjerneslag kan føre til afasi – at vi ikke lenger klarer å snakke slik vi gjorde før. Vi kan også få problemer med å forstå, lese og skrive.

 

 

Parese = delvis lammelse

Hemiplegi = halvsidig lammelse

Hemiparese = halvsidig delvis lammelse

 

 

Utfordringer til deg:

  1. Hva er hjerneslag?
  2. Hvilke symptomer er vanlige ved hjerneslag?
  3. Hva er forskjellen mellom en hjerneblødning og hjerneinfarkt?
  4. Nevn noen risikofaktorer som kan føre til hjerneslag.
  5. Hvilke symptomer kan indikere at hjerneslaget er i ferd med å bli alvorlig?
  6. Hvilke skader oppstår ofte etter et hjerneslag?
  7. Forklar hva afasi er.
  8. Vi sier at hjerneslag kan være en livsstilssykdom. Hvilke andre livsstilssykdommer kjenner du til?
  9. Skriv ned forslag til hvordan hjerneslag kan forebygges. Begrunn svaret.
 

Filmen: Kjell i slaget (NRK)  

  1. Beskriv hvilke symptomer Kjell hadde etter at han fikk hjerneslag.
  2. Hvilke utfordringer og muligheter tror du Kjell står overfor i tiden framover? Begrunn svaret ditt. Diskuter med en medelev eller i klassen.
  3. Hvordan tror du pårørende kan ha det i en slik situasjon?
  4. Ta utgangspunkt i filmen og skriv din egen historie omkring filmen og de personene og situasjonene du møter der.
 

Relatert innhold