Tekst i kontekst
Norge og Island blir regna som ett felles område i norrøn tid, med stort sett felles språk, litteratur og mytologi.
De nye idéene fra Europa når ikke vår utkant av verden i perioden fra 1350–1600, og det produseres lite skjønnlitteratur i Norge på denne tiden.
Perioden er prega av krig og nedgangstider, og den barokke litteraturen er først og fremst religiøs. Forholdet til Gud og døden er tema i salmene.
Opplysningstidas tekster preges av rasjonalitet, framskrittstro og optimisme.
På 1800-tallet står følelsene i sentrum, og i nasjonalromantikken blir letingen etter det norske viktig.
Realismen er både en litterær epoke og en skrivestil.
Den litterære epoken vi kaller modernisme strekker seg over flere tiår, fra slutten av 1800-tallet til 1970-tallet.
Tida etter 1980 blir prega av både postmodernistisk og realistisk litteratur og kunst.
